Kan du si litt om din nye sitatbok?
– I denne nye boka er det meste av teksten borte. Tilbake står litt små essenser: tips og hverdagstanker som er helt u-autoritære.
Jeg håper at folk kan bruke disse sitatene – når de snakker med folk, kanskje i en tale, eller bare for seg selv. Jeg ser på livet som en second-handbutikk. Det som er av god kvalitet skal vandre videre til andre. Det gjelder også for tanker og ideer. (Til slutt går man lett i surr om opphavet. Jeg husker en som sa: Shakespeare, det er jo bare sitat.) Men aller helst vil jeg at folk skal formulere egne sånne tanker, for når vi først er i verden så lurer man jo på hva som er greia. Og greia bør jo være at man ser seg rundt, undrer og ler litt. Det er jo ingen som har skjønt det! Eller, den som har skjønt det kan komme til meg, så skal jeg ta den personen ned på jorda.
Men når det er sagt, så har jo alle også skjønt det kan man si. I form av sine egne små funderinger. Alle må jo ha sine egne sånne – det er jo en måte å prøve å skjønne det hele på. Man er jo ikke det samme mennesket hele tiden, men en evighetsmaskin (perpetuum mobile). Å tenke er en sånn evighetsmaskin.
Er det mest krevende å være spissformulert som her, eller å skrive en hel roman synes du selv?
– Halvparten av sitatene har stått i tidligere romaner og halvparten er nye. Hoppe på ski eller gå langrenn, tre sekunder i lufta, eller tre timer i løypa – jeg gjør begge deler.
«Jeg tenker på det forholdsvis enkle i å få et hus til å bli en grushaug, sammenlignet med å få en grushaug til å bli et hus.»
Hvem inspirerer deg?
– Først og fremst det jeg hører, og det jeg ser rundt meg. Det kan være en tur i butikken, eller noe jeg hører på radioen, barn, eller folk som ikke helt får det til. De inspirerer meg mye, fordi det kan man kjenne seg igjen i, det er noe menneskelig ved det. Men de som anstrenger seg for å få til det inspirerer meg også mye, vitenskapen for eksempel.
Av andre forfattere er jeg akkurat nå begeistret for Clarice Lispector. I sommer satt jeg på en benk ved siden av skulpturen av henne på Copacabana i Rio de Janeiro. Hun har i poesiens og prosaens form på 70-tallet, sagt mye av det fysikerne i dag prøver å si med tall. Også er hun helt outstanding i assosiasjonene sine – det elsker jeg.
«Har de stolte foreldrene tenkt på en pinkode til barnet?»
Hva er dine viktigste tips til unge skrivelystne
– Veldig mye kan du la være å gjøre i livet – lese og skrive kan du ikke la være å gjøre, fordi det handler om hva det vil si å være menneske. Du er ikke samme menneske hele livet, så derfor kan du aldri slutte med å skrive og lese.
«Du kan gjøre situps i badekaret, men må ikke gjøre det.»
Kunne du gitt oss en liten liste med noen lese(sirkel)tips?
– Da kan de lese min Å smyge forbi en øks. Om en oppvekst sett gjennom hovedpersonen Lydias øyne. Trilogien En engel av mitt bord av Janet Frames, hvor hun på en fantastisk måte beskriver hvordan hun turte å bli frisk (fra psykisk sykdom, red.anm). Ikke bare appelsiner av Jeanette Winterson. Hva som helst av Clarice Lispector – du kan til og med begynne midt inne i boka. Og til slutt Bodil Malmstens poesi, hvor hun tenker om det å være menneske.
Kjøp Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår på Cappelendamm.no
Kan du plukke ut noen sitater fra den nya boka som du liker godt selv?
«Hva svarer du når det blinde barnet spør: ”Mamma, hva skjer når du tenner og slukker nattbordslampa?”
«Det er bedre å gjøre folk lei seg med sitt fravær enn med sitt nærvær.»
«Vil man være sjenerøs, bør man omgås andre sjenerøse, så blir det ikke så dyrt.»
«Hit kom jeg med to tomme hender. Nå eier jeg en hel søppeldynge.»
Les/hør også:
