Som forlagsansatte jobber vi med å få folk til å lese bøker året rundt, men det er noen bøker vi selv gleder oss litt ekstra til skal komme. 2020 byr blant annet på to potensielle krimsensasjoner, klok algoritmefilosofering og potensielle fremtidige klassikere fra både norske og oversatte forfattere.
Algoritmer og sorenskrivere
Håvard, innholdsprodusent i Boktips:
«Sorenskriver i Fløtterud tingrett, Helge Kaspersen, hadde blitt bitt av fotobasillen.» Med dette beskjedne premisset åpner Fredrik Lillebys romandebut, Sorenskriveren som ville bli gatefotograf, som kommer i begynnelsen av februar. Den oppmerksomme leser vil kunne kjenne igjen både forfatternavn og tittel fra debutantantologien Signaler 2019. Jeg var selv tilstede under lanseringsarrangementet, og humret godt av Helge Kaspersens stakkarslige, men akk så gjenkjennelige lengsel, vekk fra grå hverdager og et liv som kanskje ikke ble helt slik du hadde tenkt, mot det opphøyde i kunsten – nærmere bestemt amatørfoto-miljøet på Flickr. Romanen graver i de eksistensielle spørsmålene som oppstår når man for eksempel tar et bilde av en kollega i det hun gaper over en pølse.
2020-tallet er foran oss, og det er jo helt sci-fi i seg selv. Men den teknologiske utviklingen er ikke fiksjon, den er helt reell: Algoritmene styrer stadig mer av denne allerede skakk-kjørte skuta vi kaller verden. Er det bra eller dårlig? Skal vi tro Hannah Fry i Hallo, verden er det både og, verken eller. Algoritmene er bare et verktøy, spørsmålet er hvem som bruker dem til hva. Skal en algoritme kunne sende folk til fengsel? I en av vårens mest interessante sakprosabøker går Hannah Fry dypt og klokt inn i spørsmålet som kommer til å prege det neste tiåret: Hvordan være et menneske i en verden styrt av datamaskiner?
Franzen-esque debutant og årets krim
Anne, salgssjef i Cappelen Damm:
Jeg gleder meg veldig til Altruistene av debutanten Andrew Ridker – jeg leser manuset nå og det er en strålende bok om en rar og dysfunksjonell familie. De som liker Jonathan Franzen vil like denne. Masse svart humor og en fortellerglede som er en fryd å lese.
Den andre jeg gleder meg veldig til er Den tause pasienten, også av en debutant, Alex Michaelides. Knallgod psykologisk krim som jeg leste fra perm til perm. Tror kanskje dette vi bli årets beste krim i 2020 – og den kommer på lager allerede første uken i januar. Michaelides kommer til Krimfestivalen i mars, og da gleder jeg meg til å høre han fortelle om hvordan han ble inspirert til å skrive denne boken.
Syden og sykdom
Turid, innholdsprodusent i Boktips:
Jeg gleder meg til Bukkene Bruse drar til syden! Bjørn F. Rørvik og Gry Moursunds tre Bukkene Bruse har jeg digget fra start, lenge før jeg selv fikk barn. Når de nå er klare for å dra til Syden – som meg med mange andre har et ordentlig hat-elsk-forhold til – er jeg spent på hva de finner på. Det eneste jeg foreløpig vet, er at de har funnet et billig og bra «uspesifisert»(!) hotell, og at de har pakket badebukser, kosedyr, solbriller og … vannpistol. I tilfelle troll.
Det er nok ikke bare jeg som har store forventninger til Beate Grimsruds nye, Jeg foreslår at vi våkner, som svenske anmeldere allerede har utropt til et hovedverk i hennes forfatterskap (Grimsrud skriver selv sine bøker på både svensk og norsk). Hun traff et stort publikum med En dåre fri, og det var også da jeg selv oppdaget henne. Grimsrud har denne umiskjennelige måten å formulere seg på, setninger man får lyst til å ramme inn og henge på veggen. Det virker så sant, rått, friskt og nytt, med en helt egen energi. I tillegg er det morsomt, ofte når det samtidig er mest tragisk.
Etterlengtet oppfølger og japansk sensasjon
Maja, redaktør for Boktips:
Jeg gleder meg til Beviset, andre bok i Agota Kristofs trilogi fra 80-tallet, som gis ut i nye oversettelser. Forgjengeren Tvillingenes dagbok var en av de beste bøkene jeg leste i 2019, veldig luksus når man elsker en bok at det finnes to til. Tvillingenes dagbok er en sånn bok som gjør at man gjenoppdager litteraturens muligheter, og jeg håper Beviset holder samme nivå. Dessuten er jeg nysgjerrig på hva som skal skje videre med tvillingene.
I tillegg ser jeg frem til å lese Døgnåpent, som den norske oversettelsen av Convenience Store Woman har blitt hetende. Sayaka Murata skriver om en kvinne som jobber i en såkalt døgnkiosk i Tokyo i 18 år, ikke ulikt Murata selv. Boka ble en sensasjon i Japan da den kom ut, og siden 2017 har den blitt oversatt til 35 språk. I likhet med Agota Kristofs bøker er denne kort og god, jeg foretrekker bøker som kan leses i ett strekk.
Grimsrud og kanonkrim
Knut, direktør for salg og marked i Cappelen Damm:
Jeg er enig med svenske anmeldere at Beate Grimsruds Jeg foreslår at vi våkner er hennes beste roman – enda bedre enn En dåre fri. En rystende, livsbejaende og høyst original roman. En hvit konvolutt kommer flygende gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg, en 47 år gammel dramatiker og filmskaper som bor på Söder i Stockholm. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp-ned på Vildes liv – hun er blitt alvorlig syk.
Vi har også to krimromaner som vil vekke voldsomt oppsikt i januar. Den første er Adrian McKintys Kjeden. En krim som har tatt verden med storm. Lee Child skrev f.eks om den: «McKinty er så dyktig at jeg faktisk har begynt å mislike ham.» Den kan kanskje beskrives som et kjedebrev fra helvete. Tenk deg at telefonen ringer: En fremmed stemme sier at barnet ditt er kidnappet. Hvis ditt barn skal slippe fri må du kidnappe et annet barn. Og barnet ditt slipper ikke fri før dette nye barnets foreldre har kidnappet et nytt barn. Hvis ingenting av dette skjer, blir barnet ditt drept.
Også Alex Michaelidis’ Den tause pasienten er en krim som har tatt verden med storm. Aslak Nore skrev følgende i A-magasinet «Den beste psykologiske thrilleren siden Gone Girl og Piken på toget.» Alicia Berenson skriver dagbok for å utløp for følelsene sine – men mest for å berolige Gabriel, bevise for ektemannen at hun har det bra. Det siste hun vil, er å være til besvær for Gabriel eller gjøre ham ulykkelig på noe vis. Inntil hun en kveld skyter ham fem ganger i ansiktet og aldri mer sier et ord. Seks år etter tragedien dukket det opp en ledig stilling på institusjonen The Grove der Alicia er innlagt. Psykoterapeuten Theo Faber følger magefølelsen og søker på stillingen. Han er overbevist om at han kan få Alicia til å snakke, noe ingen andre har klart.
