De som leser mest av oss er kanskje forfatterne selv. Hva skal til for at en leseopplevelse virkelig setter seg? De siste månedene har vi spurt en rekke forfattere hvilken bok som har gjort størst inntrykk på dem gjennom et helt liv. Her er noen av svarene.
Gert Nygårdshaug: En beretning om blindhet av José Saramago
– Det er umulig å svare på. Det er så mange å velge mellom, men fremdeles leser jeg den portugisiske nobelprisvinneren José Saramago om igjen.
Else Kåss Furuseth: Eventyret om feen Smørkrem av CAM
– Eventyret om feen Smørkrem, det er en nydelig illustrert barnebok av CAM, som jeg fant på mammas gamle barnerom da jeg var liten.
Torkil Damhaug: Slik talte Zarathustra av Friedrich Nietzche
– Her er det minst femti å velge blant, ikke minst bøker jeg leste som barn eller ungdom. Men skal jeg plukke frem én her og nå, må det bli Nietzches Slik talte Zarathustra.
Atle Nielsen: Mytteriet på Bounty, Kristin Lavransdatter, Roman 1987
– Det må nesten bli flere: Mytteriet på Bounty da jeg var ganske ung. Kristin Lavransdatter da jeg fremdeles var ganske ung, Dag Solstads Roman 1987 satte ord på mye av det jeg selv følte som nyhetsjour- nalist, mens Louis Mastersons serie om Morgan Kane lærte meg å bli glad i bøker.
Sophie Elise Isachsen: Å spise dyr av Jonathan Safran Foer
– Å spise dyr gjorde definitivt et veldig sterkt inntrykk, men også Gunnhild Stordalens selvbiografi eller Muleum av Erlend Loe, som fikk meg til å skrive bok.
Erlend Loe: Sult av Knut Hamsun
– Det er så mange at det nesten føles useriøst å svare. Men første gang jeg virkelig tenkte at noe var radikalt og grenseløst og ga meg lyst til å forsøke selv, var da jeg leste Hamsuns Sult.
Torgrim Eggen: Ringeren i Nôtre Dame av Victor Hugo
– Da må man nesten gå til barndommen, da bøker hadde evnen til å oppsluke deg fullstendig. Victor Hugos Ringeren i Nôtre-Dame husker jeg som en slik bok. Den var eksotisk og spennende, med hauger av skurker og fælinger, en ung og vakker heltinne og det snille monsteret som redder og beskytter henne.
Guro Hoftun: Heidi av Johanna Spyri
– Heidi av Johanna Spyri. Jeg var seks år og satt i armkroken til bestemor med hodet lent mot blusebrystet hennes. Bestemor leste om Heidi og bestefaren i de sveitsiske alper, og jeg gråt min egen vekt i tårer. Bestemor skiftet den tårevåte blusen, og jeg beordret henne til å lese en gang til. Og en gang til. Og enda en gang. Den boken åpnet litteraturen for meg.
Liv Mossige: Tom Sawyer av Mark Twain
– Jeg tror den romanen som har gjort aller mest intrykk på meg er Tom Sawyer av Mark Twain som jeg leste mange ganger da jeg var liten. Han er den eneste romankarakteren jeg har vært forelsket i, og så åpner romanen så fint med tante Polly som roper: «Tom! / Ikke noe svar. /Tom!»
Lars Saabye Christensen: Sult av Knut Hamsun
– Da må jeg si Sult, fordi jeg leste den i en alder da man var disponert for store inntrykk, altså tidlig i tenårene. Dette møte med elektrisk, norsk prosa ble veiledende for meg.
