Marie Aubert debuterte med et brak i 2016 da novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem fikk både anmeldere og lesere til å gå av skaftet. I sommer kom hennes andre bok, Voksne mennesker, som ble nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen. På Auberts topp fem-liste finner vi blandt annet biografien om apen Julius.
Elizabeht II og 22. juli
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Nå er jeg akkurat ferdig med Inger Merete Hobbelstads Årene med Elizabeth om det britiske kongehuset under Elizabeth IIs lange regjeringstid. Jeg storkoste meg – en tjukk, deilig bok med perfekt blanding av gode historier og skarpe analyser. I høst har jeg også lest debutanten Aina M. Ertzeids fine roman 15:25, som handler om 22. juli – eller rettere sagt, hva slags ettervirkninger en svært dramatisk hendelse kan få for et menneske som bærer med seg mye sårbarhet. Den synes jeg mange flere burde lese.
– Hvilken sjanger leser du mest?
– Helt klart mest skjønnlitteratur, med fortellende sakprosa på en god andreplass.
Lesepauser på trikken
– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Som seksåring: Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren. Som fjortenåring: Juleoratoriet av Göran Tunström. Som trettifemåring: Ha det, ser deg i morgen av William Maxwell.
– Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?
– Ved å alltid ha med en bok i veska. Da får man lest på trikken, eller i de andre pausene der du ellers ville sittet og fiklet med telefonen.
Marie Auberts bokliste
– Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man må lese?
Nesten menneske av Alfred Fidjestøl. Biografien om apen Julius, som byr på noen svimlende problemstillinger om grensene mellom menneske og dyr, klarte jeg ikke slutte å snakke om etter at jeg hadde lest den.
Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie. Knallfin roman om kjærlighet, politikk og identitet fra et moderne Nigeria.
Sånn mister du henne av Junot Diaz. Slentrende, ekspressive, usentimentale og helt uimotståelige noveller.
Rømlingen av Alice Munro. Munros noveller er som mini-romaner – de rommer hele livsløp, og ofte de situasjonene som var vendepunkter uten at man forsto det der og da.
Store forventninger av Charles Dickens. Jeg leste Dickens i sommer for aller første gang, skam å si, og det var jammen gøy!
