Romanen Sorenskriveren som ville bli gatefotograf av Fredrik Lilleby handler om den 52 år gamle Helge Kaspersen, som etter en tradisjonell juristkarriere har blitt sorenskriver i Fløtterud tingrett. Han har et lunkent forhold til både jobben og familien. Kaspersen har alltid ønsket å bli kunstner. Og han har fortsatt aspirasjoner i den retning. Nå er det gatefoto som gjelder.
En dag tar han et bilde av dommerkollegaen, Bibbi, idet hun gaper over ei pølse. Skal han publisere bildet? Og skal han besøke den lokale thai-massasjen?
Kombinasjonen sorenskriver/gatefotograf
– Jeg har hatt det mye moro med denne romanen. Jeg flyter nok mye på kombinasjonen sorenskriver/gatefotograf, som er ganske komisk i sin natur, sier Fredrik Lilleby.
Så hvor kom inspirasjonen til denne litt underlige kombinasjonen fra? Lilleby er selv jurist og har også dyrket en interesse for fotografi. Dette falt sammen med at han jobbet som dommerfullmektig på Mysen.
– Jeg forsøkte faktisk å ta litt gatefoto på Mysen, men det var – naturlig nok – vanskelig. På et tidspunkt fikk jeg det for meg at jeg ville skrive om en dommer som ville bli gatefotograf. Men jeg følte at det ville være litt daft å ha en relativt ung og fleksibel dommerfullmektig bosatt i Oslo som hovedperson, forteller Lilleby.
Han ble i større grad pirret av tanken om å skrive om en sorenskriver som levde en mer etablert og satt tilværelse, og som hadde denne merkelige dragningen mot gatefoto og kunst.
– Der så jeg at det lå mye potensial, for både komikk og eksistensielle spørsmål, sier Lilleby.
Om forfatteren
FREDRIK LILLEBY
Navn og alder: Fredrik Lilleby, 38 år.
Jobber med/opptar meg ved siden av skrivingen: Jobber som juridisk utreder i Høyesterett.
Hvor og når skriver jeg: Ofte en times tid på sofaen før jeg går på jobb, med en kopp kaffe. Ellers sitter jeg en del på Deichman i helgene.
Leser nå: Novellen Tristan av Thomas Mann, et ustyrtelig morsomt nidportrett av en livsfjern og skjønnhetselskende romanforfatter.
Hører på: Jeg har blir lett besatt av enkeltsanger, og de siste ukene har jeg hørt gjentatte ganger på «What Have I Done to Deserve This?» av Pet Shop Boys i duett med Dusty Springfield.
Største inspirasjonskilde: Jeg inspireres av så mangt, så jeg vil ikke utrope noe.
Tre nettsteder jeg alltid sjekker: Av mentalhygieniske grunner er jeg lite på nettet, men jeg følger med på hvordan det går med favorittlaget mitt, det trøstesløse bunnlaget Aston Villa, som aldri overrasker positivt, aldri klarer å snu en kamp, på vglive.no og Birmingham Mail. Ellers er jeg storbruker av Det Norske Akademis Ordbok.
Ufrivillig komiske fluktforsøk
Hovedkarakteren Helge Kaspersen karakteriserer i Sorenskriveren som ville bli gatefotograf seg selv som en «fluktdrømmer»: «Det var en gjentakende følelse i hans liv at han hadde levd for lite, og den eneste måten å ta igjen det tapte på, så han for seg, var å flykte.».
Dette er en ordentlig morsom bok.
Geir Bergersen Huse, Under Dusken
Han igangsetter noen halvhjertede og ganske ufrivillig komiske fluktforsøk ved å kaste seg over først romanskriving, deretter gatefotografi. Han er desperat etter å gjøre noe mer spennende i livet, samtidig ønsker han fortsatt å fremstå som «upåfallende».
Som når han snikfotograferer sin dommerkollega Bibbi mens hun gaper over en grillpølse, og uten hennes samtykke deler det lite flatterende bildet – som han velger å kalle «Woman eating hot dog» – på den ganske anonyme Flickr-profilen sin «Helge K.» og spent venter på antall «faves».
Setter tryggheten på spill
– Hvordan ser du selv på Helge Kaspersens fluktforsøk?
– Han er nok en tragisk skikkelse, iallfall tragisk light. Med det mener jeg at det har blitt en stor kontrast mellom de ytre realiteter og hans indre lengsler, nærmest en avgrunn, sier Lilleby.
– Helge Kaspersen er en trygghetsnarkoman, og det han til slutt gjør er å sette tryggheten på spill. For å oppleve noe nytt, ja, men kanskje er dette også noe som vil tvinge ham ut av den utilfredsstillende tilværelsen han lever, som han jo ikke klarer å velge seg vekk fra. Men han er selvfølgelig ambivalent til det også.
Jeg har alltid vært glad i litteratur som formidler et stort eksistensielt trykk med en viss munterhet
Fredrik Lilleby
Inspirert av Dag Solstad, Vigdis Hjorth og Thomas Mann
Lilleby lar seg inspirere både av muntlig, hverdagslig språk og av det nøkterne og litt omstendelige kansellispråket, som han kjenner godt til fra jussen.
Blant forfattere som har vært til inspirasjon finner vi blant annet Franz Kafka, Thomas Bernhard, Knut Hamsun, Vigdis Hjorth, Stig Sæterbakken, Karl Ove Knausgård, Kristian Klausen og Dag Solstad.
– Jeg har alltid vært glad i litteratur som formidler et stort eksistensielt trykk med en viss munterhet. Solstad er jeg ganske direkte inspirert av i romanen her, blant annet ved å ha gitt hovedpersonen det veldig alminnelige navnet Helge Kaspersen.
– Spesielt vil jeg likevel trekke frem Thomas Mann. Han skriver mye om konflikten mellom kunstnerliv og praktisk-rasjonell borgerlighet, og han har en litterær stil som appellerer dypt til meg, med en finstemt veksling mellom inderlighet og ironi, forteller Lilleby.
Signaler var avgjørende
Han har aldri gått på skriveskole, ei heller aldri søkt seg inn på noen. Men i 2019 bidro han i Signaler med et romanutdrag fra en tidlig versjon av boka. Dette var avgjørende for hans videreutvikling som forfatter.
– Jeg hadde skrevet i mange år, men manglet et blikk utenfra, og slet med å tro på meg selv og gi det hele en retning. Dette endret seg da jeg fikk innpass i Signaler. Det å få publisert noe ga en kraftig boost, rett og slett, sier Lilleby.
Han er allerede i gang med sin andre roman.
– Det er befriende i den forstand at jeg får mer avstand til den som nå skal utgis. Nå kan debutromanen leve sitt eget liv, mens jeg jobber med en ny.
