Noen ganger, litt for sjelden, oppdager man litterært gull. Sånn som nå. Jeg har nettopp lest Jesús Carrascos UNDER ÅPEN HIMMEL (Intemperie) . Blant alle svenske og norske krimbøker, blant alle amerikanske og australske slottsromaner, utgir forlaget mitt også en liten perle av en spansk roman denne våren. Det var helt tilfeldig at jeg kom over den. Mine kollegaer i avdelingen for oversatte litterære bøker anbefalte den som reiselektyre og det gikk også rykter om at en annen kollega var fra seg av begeistring. Da må man jo bare lese boken.
handler om en gutt, et barn, som rømmer fra landsbyen og familien sin. Vi aner at han er utsatt for misbruk av en eller annen art. Det kan være fra en annen tid, kanskje under borgerkrigen, for det er et land styrt av vold og lovløshet vi hører om. Men dette er Extremadura eller kanskje Andalucía, det tørreste innlandet hvor tiden har stått stille, så det er vanskelig å tidfeste ordentlig. Mens både faren og lensmannen, først og fremst lensmannen, jakter på gutten, kommer en gammel gjeter barnet til hjelp. Det er en hjelp den gamle gjeteren skal komme til å betale dyrt for. Store deler av boken handler om forholdet mellom gutten og gamlingen, samt de brutale opplevelsene de har med menneskene som jakter på dem, og med selve naturen.
Etter hvert som handlingen skrider frem, og boken blir like dramatisk som en Nesbø-roman, forstår vi også mer av hva som er skjedd med gutten. Og mens jegerne kommer nærmere sitt bytte, må hovedpersonene ta noen viktige moralske valg. Henvisningene til religion blir mange her, men ikke en så viktig del at du ikke kan lese dette som en spennende bok – hvis det er det du vil ha. Det er ingen høy terskel som hindrer deg å gå inn i denne boken, men den blir enda bedre hvis du lar deg utfordre av detaljene. Legg så til at Jesús Carrasco skriver et fantastisk språk, enkelt og samtidig detaljert, vakkert og samtidig brutalt, så har du noe som nærmer seg et litterært mesterverk. Det blir ikke dårligere av at Christian Rugstad har oversatt.
Fordommene mot det vi tror er «vanskelig, europeisk litteratur» er sterke i Norge. Dessverre kommer vel ikke denne boken til å bli noen salgssuksess for forlaget mitt. Så kan man selvsagt spørre seg hvorfor ikke, siden dette er noe av det ypperste Cappelen Damm kan by på. Hvorfor folk heller vil ha en halvgod thriller når de kan få en spansk roman som er minst like spennende som en krim. Forlegger Tine Kjær påpeker klokt i en kronikk i dag at dette ikke er noe nytt, det norske folk har aldri løpt etter romanene til Alain Robbe-Grillet. Og Tine har nok rett i det. Men er det ikke også sånn at California de siste årene har rykket oss nærmere, mens disse rare kulturene hvor de ikke snakker engelsk får seile sin egen sjø? Er det sånn at ingen bryr seg med unge Jesús Carrasco fra Sevilla fordi han er spansk? Hadde han vært en intellektuell fra New York hadde vi kanskje giddet? Og dere som elsker Spania og reiser dit på ferie – dere burde virkelig ta til dere Jesús Carrascos bok. Ikke er den vanskelig og ikke er den kjedelig. Her får dere selve Spanias sjel. Vil ikke ha det, sier du?
Noe sier meg at jeg kommer til å forbli en av de ytterst få nordmenn som har lest
Jeg merker at akkurat det gjør meg sint. Men sånn er det vel, og den store opplevelsen kan ingen ta fra meg.
