I dag ville Joachim Nielsen fylt 50 år. Sammen med delillos, Dum dum boys og Raga Rockers blir Jokke & Valentinerne regnet som de fire store i norsk rock. I dag holdes det en minnekonsert på Rockefeller for Jokke, kanskje den største av dem alle.
ble lydsporet til mange av oss unge menn på slutten av 80-tallet. Jokkes melodiøse sanger inspirert av Kinks, punk og nyveiv var noe mer enn bare festmusikk. I tillegg til nydelige og rocka melodier, skyldes det enkle og nærmest geniale tekster. Akkurat som Lars Lillo Stenberg gjorde med «Livet er en liten dings», klarte Jokke på forunderlig vis å formulere våre liv på en snodig måte. Mange tenker på Jokkes tester som festbrøl a la «Ketsjup på skjorta, sennep i ræva», men meg ga de et ironisk blikk på mitt eget liv som for eksempel i «Gutta»:
For vi er gutta som har opplevd alt,
så vi trenger ikke oppleve mer.
Vi har vært verden rundt,
det vil si Køben og London.
Det fins ingenting som ikke vi har prøvd,
så vi sitter her og kjeder hverandre,
mens vi krangler om hvem som skal
gå og handle.
Jeg var på mange konserter med Jokke, og da gikk det til tider over stokk og stein, men moro var det for oss som var der. Jeg var også så heldig å få sitte ved et bord sammen med ham en gang på rockeklubben Sardines. Jeg studerte litteratur og prøvde å formidle til Jokke hvor stort fan jeg var, og ikke minst hvordan tekstene hans berørte meg og min gjeng. Da så han på meg som den slitsomme forståsegpåeren jeg var og sa: «beskylder du meg for å være komplisert?» I ettertid syns jeg huske at han fortsatte som i en av sangene: Hvis jeg var deg, så ville jeg ha spandert en øl på meg,», men det er vel bare en drøm.
Jeg skal ikke her analysere i hjel tekstene til Jokke, bare minne om at han har laget noen av de flotteste sangene i norsk rock. Det vil jeg illustrere med teksten fra en av de nydeligste kjærlighetssangene til Jokke: «En dag». Jeg hadde tenkt å legge ut sangen fra Youtube også, men der er det bare en versjon fra en av de dårlige kveldene til Jokke fra et utdrikningslag. Så den musikalske hyllesten blir med «Gutta» som ikke bare reflekterer mitt liv i guttegjengen, men også er tittelen på den nydelige fotoboka til May-Irene Aasen som har kommet i ny utgave denne høsten.
Vi har hatt det fint, kan’ke klage
Vi har hatt våre krangler og rangler
Vi har stått på skøyter sammen,
Vi har til og med stått på ski
Men jeg blir litt deppa,
når jeg tenker på tida som har gått så jævla fort,
og alle de tinga som vi aldri har fått gjort.
Vi skal ta det igjen – en dag.
Vi har begge våre svin på skogen,
sånn som alle andre svin har.
Men vi holder fortsatt sammen
Ikke dårlig bare det
Men jeg blir litt deppa,
når jeg tenker på tida som har gått så jævla fort,
og alle de tinga som vi aldri har fått gjort.
Vi skal ta det igjen – en dag.
Vi har stått på skøyter sammen,
Vi har til og med stått på ski
Men jeg blir litt deppa,
når jeg tenker på tida som har gått så jævla fort,
og alle de tinga som vi aldri har fått gjort.
Vi skal ta det igjen.
Og her er «Gutta» fra albumet III som kom ut i 1990:
