Det var en gang da brasilianske fortellere holdt leserne i et lidenskapelig grep. Jorge Amado var en av dem, og han var også inntil for få år siden den mest leste brasilianske forfatteren internasjonalt- før han ble slått av Paulo Coelho. Like fullt er det Jorge Amado som ruver i den brasilianske litteraturen. Jorge Amado ville ha fylt 100 år den 11. august 2012.
Forfatteren Jorge Amado, oppvokst i kystbyen Ilhéus, var aktiv kommunist og politisk forfulgt i mange år, den gangen Brasil var et hardere land og venstre-intellektuelle var uønsket. På femtitallet bodde han i eksil i Argentina, Uruguay og Frankrike, en tid også i Tsjekkoslovakia. Han ble blant annet belønnet med den sovjetiske «Stalins fredspris» for sin bok En verden av fred. Amado endret imidlertid syn på mye i den såkalte sosialistiske verden. Tilbake i Brasil meldte han seg ut av både kommunistpartiet og det politiske liv, fordi det hindret ham i å skrive. Men den grunnleggende overbevisningen og engasjementet tok han med seg over i sine romaner.
I mange av sine romaner beskrev Amado levekårene til de mange fattige i byene og på landet. Han satte ord på ting som folk ikke snakket så mye om, som for eksempel prostitusjon, rasediskriminering, korrupsjon og gatebarn. I Bahia var det nok elendighet å ta av. Dette har alltid vært Brasils svarte og fattige hjørne. Det er to bøker som er mer kjente enn andre. Den ene heter Gabriela nellik og kanel (1958), den andre Dona Flor og hennes to ektemenn (1966). Begge finnes i norske oversettelser. Jeg husker at bokhandlene hadde norske utgaver av Jorge Amados bøker, men det var en gang på nittitallet. Nå må du nok lete etter dem i antikvariatene, eller nøye deg med utenlandske versjoner fra tanum.no.
Gabriela er laget som fjernsynsserie flere ganger, første gang i 1975 med Sonia Braga i hovedrollen. En tredje versjon ruller over TV-skjermene i disse dager. I romanen tar Jorge Amado oss med tilbake til kakao-baronenes tid. 1920-tallets Ilhéus er en salig blanding av overklasse, tjenestefolk, militære og prostituerte, hvor livet utfolder seg på barer og bordeller. Vi følger den unge vakre Gabriela som kommer til kystbyen for å prøve lykken som hushjelp, noe som blir begynnelsen til et krydderduftende, erotisk drama, det hele mot et sterkt politisk bakteppe.
Dona Flor og hennes to ektemenn er den mest berømte av Amados bøker her i Norge. Den foregår i Salvador da Bahia på 1940-tallet. Dona Flors varmblodige, men akk så upålitelige ektemann Vadinho dør under karnevalet. Selv om han levde et sterkt og utsvevende liv, savner Dona Flor hans maskuline sjarm og virilitet. Hun gifter seg igjen med en eldre og religiøs apoteker, men han er for skrøpelig til å gjøre henne lykkelig. Da dukker Vadinho opp igjen, – død riktignok, men likevel… Noen husker kanskje filmen, som har gått på NRK flere ganger, ganske riktig, også den med Sonia Braga i hovedrollen.
I Salvador, på Largo do Pelourinho, plassen der Michael Jackson for over femten år siden spilte inn videoen til They don’t care about us, ligger Jorge Amado-senteret. Der har de en utstilling av alle oversettelsene som er gjort, også de norske. Jorge Amados bøker skal ifølge senteret finnes på i alt 48 språk og i 55 land. Både gamlebyen i Salvador og plassen er kraftig oppgradert siden Dona Flor levde her, men videoen kan likevel gi et inntrykk av stedene hvor Jorge Amados romanfigurer utfoldet seg. Kanskje du får lyst til å lese noen av hans bøker?
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=CQ59cd5VlO4[/youtube]
En stor forfatter jubilerer altså i disse dager. Men på plakatene i museet som viser scener fra Jorge Amados liv, opptrer også en gammel dame. En gammel dame som pleide å sende syltede frukter og dikt til den store mesteren. Det er egentlig henne jeg har lyst til å skrive mer om. Mer om Cora Coralina i neste blogginnlegg.
