Ida tar ansvar får leseren føle på hvordan det er å leve i en konstant, paranoid bekymring for terrorangrep og voldshandlinger. Hovedpersonen Ida er en skoleflink psykologistudent ved Universitetet i Oslo. Hun ønsker det beste for verden, men er besatt av katastrofetanker og av at noe fryktelig snart vil skje. Situasjonen blir ikke bedre da hun treffer Aksel, en særegen type som tar opp fag på Blindern.
Glitrende språk, presist og observant (…) Romanen utforskar blant anna kva som kan skape grobotn for einsemda og framandkjensla hos unge gutar, som gjer at dei kan ende opp som kvinnehatarar, samfunnsforaktarar og lause kanonar – eller skuleskytarar. Det er godt skildra, og ein går i seg sjølv mens ein les.
Ingvild Bræin, Dag og Tid
Idealist og incels
– Jeg hadde en idé om at det ville være kult å la to helt ulike representanter for «generasjon prestasjon» møtes og rote det til for hverandre.
Ida er drevet av kontrollbehov og frykt, både for hvordan andre ser henne, og hva de kan gjøre mot henne. Aksel representerer derimot et menneskefiendtlig høyrevridd nettmiljø, men han er også en streber som sliter sosialt og faglig. Det berettigede hos Aksel og det selvutslettende hos Ida danner grunnlag for en dynamikk som blir mildt sagt usunn. Aksel tilbringer blant annet mye tid på et internettforum for såkalte incels (som står for involuntary celibate, altså ufrivillig sølibat), et sted hvor ensomme menn som føler seg avvist av kvinner deler sine tanker og støtter hverandre. Støtten medlemmene gir hverandre kan like ofte virke nedbrytende som oppløftende.
– Man vet at noen personer som identifiserer seg med incelmiljøet har begått voldelige handlinger og begrunnet det med tankegods som oppstår i klamme hjørner av internett. Denne tvetydigheten ble jeg interessert i.
Halvorsen forteller at mye av dette tankegodset vekket avsky i henne, men også medfølelse og et ønske om å forstå.
Jeg var interessert i å skrive om hvordan
angst forvrenger virkeligheten og gjør den farlig
– Derfor bestemte jeg meg for å skrive om det. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de folka har havnet der, hvorfor de blir værende og hvorfor enkelte driver det så langt at de tyr til vold.
Ser verden i svart-hvitt
Halvorsens skrivestil er full av temperatur og overskudd, men teksten rommer altså en tematikk som er svært alvorlig. Til å begynne med virker Idas refleksjoner og bekymringer humoristiske – noe man enkelt kan kjenne seg igjen i, satt på spissen. Bekymringene er også i stor grad preget av samfunnet i dag, med kjapp tilgang til internasjonale nyheter, en terrordekning som fokuserer på terroristene, og internettkulturer som resulterer i skadelige ideologier.
– Jeg ville at teksten skulle begynne rolig og ufarlig, og så bli mer og mer ubehagelig. Et enkelt språk passer til det litt naive blikket Ida har på verden. Aksels retorikk er tilsvarende enkel, og både han og Ida ser i stor grad verden i svart og hvitt.
Halvorsen ble publisert i fjorårets Signaler, og har tidligere gått forfatterstudiet i Bø. Allerede der hadde hun en idé om hva slags roman hun ville skrive, samt en del tekster om angst og uro som hun forteller at dannet det første grunnlaget for Idas stemme.
– Jeg var interessert i å skrive om hvordan angst forvrenger virkeligheten og gjør den farlig. Angst kan være berettiget, og det kan være en overreaksjon. Ida får problemer med å vite hva som er hva, spesielt i møte med Aksel. Jeg vil at leseren skal kjenne på noe av det samme.
– Hva slags følelse vil du at leseren skal sitte igjen med?
– Leserne kan godt sitte igjen med en uggen eller urolig følelse. Kanskje de blir litt tankefulle. Alle følelser er lov! Som Ida messer for seg selv: Følelser er ikke farlige.
