Ikke så rent sjelden skjer det at mesterverk overses av sin samtid. Det ligger uoppdaget gull i de litterære arkivene rundt omkring, og heldigvis for oss lesere er det noen som tar jobben med å være gullgravere.
Cappelen Damms serie «Oversette mesterverk» byr på et utvalg av nettopp noen slike gjenoppdagede klassikere som aldri før har blitt oversatt til norsk.
Over 100 forslag
Med nye Kongens blikk av Camara Layem, opprinnelig utgitt i 1954, er i alt syv titler nå ute i serien. Alle ble opprinnelig utgitt en gang på 1900-tallet, men som redaktør Bernhard Mohr påpeker:
– Alle bøkene oppleves som høyst relevante for lesere på 2020-tallet.
Han forteller at prosjektet startet i 2018, da Cappelen Damms redaksjon for oversatt skjønnlitteratur ba oversettere nominere bøker fra «sine» språk.
Over 100 forslag ble sendt inn, og selv om noen av forslagene nok hadde mest filologisk interesse, ble det likevel nok til en god liste med aktuelle titler.
God start
De tre første utgivelsene i serien – Reise i måneskinn (1937), Blikket var vendt mot Gud (1937) og Gjenferdet av Alexander Wolf (1947) – som alle ble tatt godt imot av anmeldere og lesere.
I Aftenposten mente Preben Jordal at:
«en bedre start på en serie med «Oversette mesterverk» enn Antal Szerbs Reise i måneskinn kan jeg knapt se for meg.»
Deretter kom tre nye, gamle bøker – Medaljonger (1946), Late dagar, ville netter (1977) og Lucy (1990) – før Kongens blikk nå altså gjør at serien teller syv.
Les mer om alle titlene til å utkommet i serien «Oversette mesterverk» under, klikk for å gå direkte til tittelen du vil lese mer om:
- Blikket var vendt mot Gud av Zora Neale Hurston (1937)
- Reise i måneskinn av Antal Szerb (1937)
- Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov (1947)
- Late dagar, ville netter av Eve Babitz (1977)
- Lucy av Jamaica Kincaid (1990)
- Medaljonger av Zofia Nalkowska (1946)
- Kongens blikk av Camara Laye (1954)
Toni Morrisons og Zadie Smiths litterære formor
Blikket var vendt mot Gud av Zora Neale Hurston
Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt.
Forfatteren døde i 1960 glemt og begravet i en umerket grav, og boken kom ikke frem i offentligheten igjen før 1973. Da oppsøkte forfatteren av Purpurfargen, den da 29 år gamle Alice Walker det hun regner med er graven hennes. Hun satte opp et minnesmerke med påskriften «Genius of the South» og publiserte 2 år etter essayet “In Search of Zora Neale Hurston”. Dette var den spede starten på Hurstons vei tilbake. I dag er Blikket var vendt mot Gud obligatorisk for alle på videregående skole i USA og kommer i stadig nye opplag rundt i verden.
Hovedpersonen Janie har fire etternavn i løpet av sitt liv. Det første etter bestemor, slaveetterkommeren, som oppdrar henne, de tre neste etter ektemennene. Hun er vakker med fyldig, skinnende svart og langt hår. Menn kan fort glemme seg når de ser den lange fletten nedover ryggen hennes.
Vi er i Florida i 1920-årene. Når vi først blir kjent med Janie er hun purung og ligger under et blomstrende pæretre og drømmer om skjønnhet og lykke. Hun blir langt fra lykkelig i sitt første, hastig inngåtte ekteskap, ei heller i det andre. Men når Tea Cake kommer slentrende og sprer om seg med sang og solskinn, kan hun endelig føle at livet er fullt av kjærlighet og gyllent blomsterstøv.
En dag driver insekter, slanger og alskens krypdyr, dessuten vaskebjørner, kattedyr og andre dyr østover, til og med indianerne drar i vei. Det er varsler om uvær, storm, oversvømmelse og katastrofe. Janie og Tea Cake kvier seg for å følge flokken, men en dag brister demningen ved den store innsjøen.
Blikket var vendt mot Gud ble første gang utgitt i 1937 og er oversatt av Aase Gjerdrum.
Bestill Blikket var vendt mot Gud hjem i postkassa her.
Kultklassiker med dødelig presis humor lagt til Italia
Reise i måneskinn av Antal Szerb
Reise i måneskinn av ungarske Antal Szerb er en moderne klassiker fra 1937. Den var en publikumssuksess i sin samtid, og har beholdt sin aktualitet gjennom mer enn 80 år. I 2021 kommer den for første gang ut på norsk.
Ved romanens start er hovedpersonen Mihály på bryllupsreise i Italia med sin utkårede, Erzsi. Hun har forlatt sin første ektemann til fordel for Mihály, som på sin side har vinket farvel til bohemaktig ungdomstid og satset på en borgerlig karriere i familiefirmaet. Men da han treffer en gammel kjenning i Ravenna, veller minnene fra ungdommen frem igjen. Mihály streifes av en fantasi om å avslutte forholdet til Erzsi. Da han stiger om bord i feil tog på en liten italiensk jernbanestasjon, tolker han det som et tegn. En annen reise begynner, en reise i skyggene og smugene på jakt etter Mihálys egentlige jeg.
Reise i måneskinn er en roman om det å være offer for omgivelsene, om ikke å være i stand til å bryte med skjebnen. Men det er også en uhyre underholdende og lesverdig reiseskildring, hvor alvoret til Mihály hele tida blandes med fortellerens dødelig presise humor.
En vidunderlig klassiker … Reise i måneskinn er en roman som i likhet med Stefan Zweigs Verden av i går eller John Williams’ Stoner har alle forutsetninger for å treffe et nytt og stort publikum.
Svenska Dagbladet
Reise i måneskinn ble første gang utgitt i 1937 og er oversatt av Éva Dobos.
Bestill Reise i måneskinn hjem i postkassa her.
Kjøp Reise i måneskinn som nedlastbar lydbok her.
Et russisk-fransk mesterverk
Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov
Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Boken ble opprinnelig utgitt i 1947, men hovedpersonens kamp med minner, skyldfølelse og moralske kvaler oppleves likevel som helt relevant for lesere i dag.
Gajto Gazdanov var en russisk eksilforfatter, som ble født 6. desember 1903 i St. Petersburg og som var 15 år da han vervet seg på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Han flyktet fra krigen under dramatiske omstendigheter – til Istanbul og så til Paris, der han slo seg ned 19 år gammel i 1923.
[…] dæven for en kul roman dette er. […] for en glimrende serie Cappelen Damm har laget.
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
Det dramatiske som forfatteren opplevde i slutten av tenårene, danner bakteppe for romanen: Jeg-fortelleren er soldat i den russiske borgerkrigen. Ute på steppen skyter han en fiende av hans hvite hest og lar ham ligge igjen for å dø. Han kommer seg vekk, tilbake til medsoldatene, og etter hvert til Paris. Det han ikke greier å hanskes med, er hendelsen ute på steppen: Minnet om at han tok livet av en annen mann kommer tilbake og hjemsøker ham.
En dag gir en venn ham en novellesamling skrevet av en viss Alexander Wolf, også det en eksilrusser, visstnok bosatt i London. I boka blir møtet på steppen beskrevet i detalj, men nå fra perspektivet til rytteren på den hvite hesten. Jeg-fortelleren innser umiddelbart at mannen han trodde han drepte, er i live. Dermed starter jakten på den mystiske Alexander Wolf.
Gazdanov ble lest og oversatt til flere språk i sin samtid, men var glemt av det brede publikum da han døde i München i 1971. På 2000-tallet er Gazdanov blitt gjenstand for stor interesse, med gjenutgivelser på en rekke språk. I Tyskland har Gjenferdet av Alexander Wolf vært en bestselger.
Gjenferdet av Alexander Wolf ble første gang utgitt i 1947 og er oversatt av Dagfinn Foldøy.
Bestill Gjenferdet av Alexander Wolf hjem i postkassa her.
Kjøp Gjenferdet av Alexander Wolf som nedlastbar lydbok her.
Rus, overskridelser, skjønnhet og sex i 70-tallets LA
Late dagar, ville netter av Eve Babitz
– Eve Babitz var i samtiden kanskje mer kjent for modelloppdrag og for hvem hun datet. Som forfatter ble hun avskrevet som en lettvekter, forteller Mohr.
Eve Babitz vokste nemlig opp i en intellektuell familie i Hollywood og hang rundt med alle mulige slags rocke-, film- og kunststjerner på 1970-tallet. Bøkene sto lenge i skyggen av hennes rykte som lokal it-girl, men med dagens autofiksjonelle bølge i litteraturen har hun fått en voldsom renessanse – blant annet er hun å finne på leselista til Kendall Jenner.
Morgenbladets anmelder kaller boka for «et sjeldent endorfinrush».
– Med utgivelsen av Late dagar, ville netter håper vi at også norske lesere vil få øynene opp for Babitz’ originale og lekne tekster om Los Angeles, der hun skriver om rus, overskridelser, skjønnhet og sex. Boka er oversatt til et like lekent og spenstig nynorsk av Anna Kleiva, sier Mohr.
Late dagar, ville netter ble første gang utgitt i 1977 og er oversatt av Anna Kleiva.
Bestill Late dagar, ville netter hjem i postkassa her.
Kjøp Late dagar, ville netter som nedlastbar lydbok her.
En au pairs blikk på den hvite middelklassen
Lucy av Jamaica Kincaid
Hverdagslivet til en hvit middelklassefamilie blir skildret med et skarpt utenfrablikk i Jamaica Kincaids au-pairroman Lucy.
Morgenbladets anmelder mener Lucy «leser deg like mye som du leser den». «Det tilhører sjeldenhetene å møte på en litterær skikkelse som er så annerledes, ikke først og fremst på grunn av trekk og egenskaper, men i måten hun ser på deg på», skriver Live Lundh.
– Jamaica Kincaid har vært oversatt til norsk før, men hennes engasjerende lille mesterverk Lucy fra 1990 har vært oversett frem til nå. Boka forteller om en karibisk au pair i New York som like mye forsøker å bli kjent med seg selv som med storbyen. Det er en nydelig bli-voksen-historie som mange lesere vil kunne relatere til, sier Mohr.
Jamaica Kincaid er fra den karibiske øya Antigua, men flyttet til USA som 17-åring i 1966. Hun har gitt ut en rekke prisbelønte romaner, noveller og essays som er oversatt til flere språk, og er kjent for å behandle temaer som kolonialisme og nykolonialisme, kjønn og seksualitet og mor-datter-forhold.
Lucy ble første gang utgitt i 1990 og er oversatt av Åshild Lappegård Lahn.
Bestill Lucy hjem i postkassa her.
Kjøp Lucy som e-bok her.
Kjøp Lucy som nedlastbar lydbok her.
En korthugd klassiker i Holocaust-litteraturen
Medaljonger av Zofia Nalkowska
«Medaljonger er en av livets hardeste leseopplevelser», mener Vårt Lands anmelder. Og det er ingen lettbeint tematikk vi har for oss: Medaljonger er en korthugd klassiker i Holocaust-litteraturen.
Etter krigen ble polske Zofia Nalkowska (1884-1954) med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. I Medaljonger beskriver hun møter med åtte av Nazi-Tysklands ofre og medløpere, i en 80 sider lang tekst i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon.
– Dette er et knippe småfortellinger som er noe av det grusomste og mest skjellsettende jeg har lest. Men det er også vakkert, i den forstand at Nalkowska bruker skrivekunsten som et verktøy for å prøve å forstå, for å bearbeide, sier Mohr.
I et poetisk, glassklart og inntrengende språk, får vi vitnesbyrd fra historiens mørkeste kapittel. En laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er.
En jødisk kvinne hopper fra toget som kjører mot en uunngåelig død og blir skutt. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. En kvinne i Warszawa mener at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården.
Medaljonger ble første gang utgitt i 1946 er oversatt av Julia Wiedlocha. Hør henne i samtale med Nina Grünfeld om boka i podcasten Akk Oy Vey her:
Bestill Medaljonger hjem i postkassa her.
Kjøp Medaljonger som nedlastbar lydbok her.
En av Afrikas mest leste og omdiskuterte forfattere
Kongens blikk av Camara Laye
Kongens blikk fra 1954 er et gåtefullt og fornøyelig mesterverk om kulturmøter mellom nord og sør som virtuost turnerer vestlige forestillinger om Afrika. Det er samtidig et intenst sjelelig drama om veien gjennom fornedrelse mot frelse.
Den hvite mannen Clarence blir skylt i land på en fremmed kyst vest i Afrika. Clarence forlanger å få audiens hos kongen, men ikke før har han fått glimt av ham, så forsvinner majesteten med hele sitt følge. Sammen med en svikefull tigger og to unge dansere legger Clarence ut på en reise etter den utilnærmelige kongen.
Camara Laye (1926–1980) fra Guinea er på samme tid en av Afrikas mest leste og omdiskuterte forfattere.
«Denne bemerkelsesverdige romanen oppnådde noe helt nytt.» Toni Morrison
Bestill Kongens blikk hjem i postkassa her.
Kjøp Kongens blikk som e-bok her.
En oversikt over alle bøkene i ‘Oversette mesterverk’-serien finner du i tillegg her.
