Klassikeren The Catcher in the Rye (1951) av J.D. Salinger, eller Redderen i rugen, som er den underlige norske tittelen, finnes i serien Moderne klassikere, i Torleif Sjøgren-Erichsens utmerkede oversettelse fra 2005.
Boken er en av de epokegjørende romanene i etterkrigstidens vestlige litteratur; en av det tjuende århundrets viktigste bøker, en vidunderlig roman, et tidsbilde og samtidig et varig bilde på hvor angstfullt det kan føles å være ung.
J.D. Salinger
Forfatteren J.D. Salinger ble født i 1919 og døde i 2010. Han vokste opp i New York City, og fikk sitt gjennombrudd som forfatter med fortellingen ‘A Perfect Day for Bananafish’ i avisen The New Yorker (1948). The Catcher in the Rye (1951), er hans første og siste roman. Den er oversatt til en rekke språk og kom på norsk første gang i 1952. Fremdeles er den en av de mest innflytelsesrike, mest oversatte og gjenopptrykte romaner noen sinne, og er solgt i rundt 75 millioner eksemplarer.
Oversettelser av tittelen
Vår utgave av The Catcher in the Rye, er utstyrt med det amerikanske originalomslaget. På et tidspunkt nedla forfatteren forbud mot å bruke dette og andre illustrerte omslag. Kun rene tekstomslag ble akseptert. Men etter Salingers død, er illustrerte omslag igjen akseptert. Hver tar sin – så får vi andre ingen var tittelen på den første norske utgaven, men senere ble alle utenlandske forlag bundet av en klausul om at boken kun skulle utgis med originaltittel eller direkte oversettelse av denne.
Det er altså ikke den dyktige oversetteren Torleif Sjøgren-Erichsen som er ansvarlig for den meningsløse tittelen Redderen i rugen, slik mange har trodd. Bak den moderne danske oversettelsen, står en av nestorene i dansk litteratur, Klaus Rifbjerg. Også han måtte bøye seg og akseptere at den nye danske utgaven dermed ble hetende Griberen i rugen (2004), en tittel som lett bringer tankene hen på et overgrep i en rugåker. Den danske førsteutgaven hadde imidlertid den gode tittelen Forbandede ungdom.
The Catcher in the Rye er i seg selv en pussig tittel, men har sin forklaring i boken. En misforståelse har oppstått i forbindelse med en strofe fra et dikt av Robert Burns: «If a body catch a body coming through the rye», og skaper forferdelige assosiasjoner hos romanens jeg-person Holden Caulfield. Korrekt gjengivelse av Burns dikt er imidlertid slik: «If a body meet a body coming through the rye», som altså gir en ganske annen mening..
Et lite utdrag fra The Catcher in the Rye, som viser selve grunntonen i romanen:
«Hvis du virkelig har lyst til å høre om det, vil du vel aller først vite hvor jeg ble født, hvordan den håpløse barndommen min var, hva foreldrene mine drev med før de fikk meg og all den dritten der, slik som i David Copperfield, men jeg har ikke lyst til å gå nærmere inn på det, hvis jeg skal være helt ærlig. For det første synes jeg sånne ting er gørrkjedelige, og for det andre ville foreldrene mine fått minst to hjerneslag hver hvis jeg fortalte noe virkelig personlig om dem. De er ganske nærtagende på den måten, særlig faren min. De er hyggelige – det er ikke det – men de er også noe inni hampen hårsåre. Dessuten har jeg ikke tenkt å brette ut hele den fordømte livshistorien min. Jeg vil bare fortelle om alt det vanvittige som skjedde meg rundt juletider i fjor, før jeg kom helt på felgen og måtte dra ut hit og roe meg litt.»
