Krig, klimakrise og økonomisk nedgang. Det er ikke til å unngå at fremtiden ser dyster ut. Men når det ser som mørkest ut, må en lete etter lyset.
I Thorleif Dahls kulturbiblioteks nye serie med utopisk fiksjon, blir du kjent med klassikerne innen sjangeren som forestiller seg mer ideelle samfunn, og som blant annet har vært en viktig inspirasjonskilde til mye av dagens science-fiction.
Utopisk litteratur har en lang og rik tradisjon, med røtter tilbake til Thomas Mores sjangerdefinerende Utopia fra 1516. I dette verket presenterer More en fiktiv øy-nasjon med et ideelt samfunn, som en kritikk av samtidens politiske og sosiale forhold.
100 år senere går Francis Bacon i polemikk mot More i Det nye Atlantis fra 1627. Margareth Cavendishs Den flammende verden fra 1666 er et tidlig feministisk verk, mens Gabriel Tarde forestiller seg et nytt samfunn etter klimakatastrofe – allerede i 1896.
Bøkene har til felles at de kan gi perspektiver på mange av problemene vi i dag står ovenfor, og kanskje kan vise en vei ut av mørket.
Onsdag 28. august blir det lansering og samtale om serien på Nobels fredssenter. Les mer her!
Serien Utopiske klassikere
Et øysamfunn i fred og harmoni
Utopia av Thomas More (1516)
I sitt epokegjørende og sjangerdefinerende verk fra 1516 forestiller Thomas More seg et vakkert øysamfunn der folk lever i fred og harmoni. Både menn og kvinner får utdannelse, og all eiendom er felles. Gjennom dialog og korrespondanse mellom den oppdagelsesreisende Raphael Hythlodaeus og hans samtidige utforsker More det som ligger til grunn for krig, politiske tvister, sosiale konflikter og fordeling av rikdom. More forestiller seg også hverdagslivet til Utopias innbyggere, som nyter frihet fra frykt, undertrykkelse, vold og lidelse.
Mores bok, som opprinnelig ble skrevet på latin og her foreligger i ny norsk oversettelse, er en bitende satire over Europa på 1500-tallet. Boka etablerte sjangeren utopisk fiksjon, og den har øvd en enorm påvirkning på verdenslitteraturen i over 500 år.
Elegant vitenskapsbasert samfunn
Det nye Atlantis av Francis Bacon (1627)
Det nye Atlantis skriver seg inn i tradisjonen som Thomas More innstiftet med Utopia drøyt hundre år tidligere. Bacon bruker det litterære og filosofiske forelegget fra More til å uttrykke nye tanker, i polemikk mot More og andre renessansehumanister.
Et skip seiler vill i storm og finner ly på en ukjent øy med uvante politiske, sosiale og kulturelle ordninger. Det som karakteriserer Bensalem, som øystaten heter, er respekten for eksperimentell naturvitenskap og troen på vitenskapen som problemløser. Kjerneinstitusjonen på øya er Salomons Hus, et rikt utstyrt og prestisjefylt vitenskapelig samfunn som driver naturvitenskapelige eksperimenter i stor stil og utvikler mange slags nyttige oppfinnelser som bidrar til menneskenes velferd.
Bacons elegante framstilling av et tenkt vitenskapsbasert samfunn har inspirert vitenskapsentreprenører og samfunnsreformatorer i hundrevis av år.
Protofeminisme
Den flammende verden av Margaret Cavendish (1666)
Margaret Cavendish’ Den flammende verden skildrer et utopisk rike i en annen verden, som kun kan nås via Nordpolen.
Boka åpner med et brev til leseren skrevet av Margaret Cavendish selv. Her deler Cavendish «Den flammende verden» inn i tre deler. Den første delen er «romantisk», den andre «filosofisk», og den tredje «fantastisk».
Den første delen beskriver en ung kvinne som blir kidnappet og uventet gjort til keiserinne av «Den flammende verden».
Den andre delen beskriver keiserinnens kunnskap og interesse for naturvitenskap og filosofi. Hun diskuterer disse emnene med stedets forskere, filosofer og akademikere.
I den siste, «fantastiske», delen opptrer keiserinnen som en militær leder under en invasjon. Keiserinnen slår tilbake inntrengerne, hvorpå «Den flammende verden» igjen blir beskrevet som et utopisk imperium.
«Cavendishs fokus på fantasi, kreativ utfoldelse og det å dyrke et rikt indre liv får en ny betydning i vår digitale tidsalder. Kanskje kan en moderne leser finne inspirasjon i hennes metoder for å bygge egne univers?», skriver Henriette Kolle i et essay om boka i BLA.
Verket ble opprinnelig publisert som et ledsagerstykke til Cavendishs Observations upon Experimental Philosophy og fungerte slik som et kreativt bilag til det som ellers var en vitenskapelig avhandling.
Klimakatastrofen sett fra 1896
Fremtidshistorisk fragment av Gabriel Tarde (1896)
Gabriel Tardes fabel forteller om en fremtidig globalisert sivilisasjon som blir ødelagt av klimakatastrofe.
De overlevende trekker seg tilbake til jordens indre, der naturen og kulturen overlever i arkivform, i form av bøker, fotografier, lydopptak og film.
Med dette som grunnlag bygger menneskene et nytt og overraskende vellykket samfunn, som et flettverk av underjordiske ganger, uten noe organiserende sentrum.
Onsdag 28. august blir det lansering og samtale om Utopiske klasikere på Nobels fredssenter. Les mer her!
