Diktdebutant Johanne Engelund Tjøsvold: – Å språkliggjøre noe er ofte en form for frigjøring

Hun har det i kjeften, kan man si. Men i dette tilfellet vil det kanskje være riktigere å si at hun har det i pennen, eller i fingrene, på tastaturet foran dataskjermen. Der har hun skåret de kvasse og forbanna diktene sine til. Hun rimer som en gangsterpoet, Johanne Engelund Tjøsvold fra Bergen.

Hiphop-inspirert

Jenta i debutboka Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere har fått nok. Hun har leika snill jente lenge, har jatta med når hun egentlig ville skrike, har gått med på ting hun egentlig ikke ville. Nå vil hun ikke lenger.

jeg skal skrive meg ut av skyggen
jeg skal skrive meg rak i ryggen
driter i om jeg ødelegger hyggen.

Tjøsvold skriver i et rytmisk språk, som minner mye om hiphop. 

– Jeg opplever at hiphopen ofte klarer å uttrykke noe som jeg ikke har funnet i andre sjangre, eller uttrykker ting på en måte som jeg ikke har hørt i andre sjangre. Jeg tror det har å gjøre med det store rommet for språklig lekenhet, ordspill og rim, jeg bare liker måten mange rappere uttrykker seg på. To the point, utilslørt, attituden, bare… this is it, liksom, forteller Tjøsvold.

Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere finnes også som e-bok.

Se alle høstens debutantbøker fra Cappelen Damm.

Utradisjonell musikalsk oppdragelse

Men så leser jeg bak i boka at mye av inspirasjonen kommer fra Dylan og Neil Young. Kan du si litt om hva den musikken betyr for deg?

– Ja, det er pappa sin skyld! Haha. Jeg tror jeg husker hvordan de aller fleste albumcoverne til Bob Dylan ser ut, for de lå som regel fremme et eller annet sted i leiligheten. Da jeg var yngre, brukte vi jo Mp3-spillere, og drepte PC-en med det der LimeWire-programmet som man lastet ned musikk fra. Jeg hadde allerede mye godt og blandet der, alt fra My Chemical Romance til Coolio, liksom. Men uansett – da jeg hadde lagt meg om kveldene, pleide pappa å legge inn musikk på Mp3-spilleren min uten at jeg visste det, haha. Husker en dag jeg var på vei til skolen og så kommer «Another One Bites the Dust» av Queen på og jeg bare… what. Det er jo en dritfet låt, så etter det hadde jeg en periode med mye Queen, sier debutanten.

Hun sier hun egentlig synes det er rart at hun ikke har noen dikt i boken som er inspirert av Bruce Springsteen, morens store helt.

– Jeg elsker musikken hans også. Særlig den låten som heter «The River». Historien i den låten er så heartbreaking, og så er den inspirert av søsteren og svigerbroren hans, det er i det hele tatt noe med artister som skriver til søsknene sine, det går rett inn i hjertet. Heldigvis gikk det bedre med dem enn det går for de to i låten.

– Har vært frustrert og sint

Tjøsvold skriver også om søsken. Hun skriver i et muntlig språk, som man lett kan forestille seg ropt ut fra en scenekant, skrevet i et altoppslukende kreativt jag. Selv forteller forfatteren at hun har jobba med disse diktene i et Word-dokument i forandring over flere år.

– Å skrive har vært noe jeg alltid har følt at jeg har vært nødt til å få til. Det har vært slitsomt, jeg har fått avslag, og jeg har tvilt på om skriving er for meg. Jeg har vært frustrert og sint. Likevel har skriving en egenverdi i seg selv, helt uavhengig av om det du skriver blir gitt ut eller ikke, for eksempel i form av å sette ord på følelser og bearbeiding av de samme følelsene.

Det handler om å sette ord på noe – det er liksom hele grunnlaget for eierskap.

Johanne Engelund Tjøsvold

Å ta makta tilbake gjennom språket

Flere av diktene dine handler om sex i en gråsone mellom samtykke og overgrep. Det finnes en slags maktesløshet i det å ikke ha et språk for måten noen har krenket en på. Tenker du sånn sett på skriving som et frigjøringsprosjekt, en måte å ta tilbake makta på?

– Ja, en million prosent. Det handler om å sette ord på noe – det er liksom hele grunnlaget for eierskap, sier Tjøsvold, og utdyper:

– Det kan en jo se i alle sammenhenger, at å språkliggjøre noe ofte er en form for frigjøring. Det er jo også en av grunnene til at noe av det viktigste i samfunnet er god og gratis skolegang og utdanning for alle. Om en kan navigere i språket, det gir muligheter og de mulighetene skal være tilgjengelige for alle – altså, de mulighetene skal aktivt bli gitt til alle. Det er spesielt viktig når det handler om temaer som vi ofte kan synes det er ubehagelig eller vanskelig å nærme oss eller snakke om, for eksempel sex og samtykke.

Retten til å kreve respekt

Hun har skrevet frem ei bok med et tydelig feministisk prosjekt.

– Ja. For meg handler det mye om alt jeg har vært redd for og ikke lenger ønsker å være redd for eller at andre kvinner skal være redde for. Jeg vil at alle jenter skal vokse opp og vite at de er verdt alt. At de vet at det ikke er verken rett eller rimelig at de skal være redde for å heve stemmen i mannsdominerte miljøer, at stemmen deres er verdt like mye som alle de mennene sine stemmer. Jeg vil at de skal vite at de har rett til å kreve respekt og fremfor alt at respekt er noe de fortjener, sier debutanten.

Les intervjuer med alle høstens debutanter i magasinet Debut.