Lisa Him-Jensen med dikt om enkeltmenneskets konstante avhengighet

«Sifonofor er et annet navn for kolonimanet», forteller lyriker Lisa Him-Jensen om den litt mystiske tittelen på hennes andre diktsamling.

Det er egentlig ikke et ord man bruker på norsk, men bl.a. på svensk.

– Sifonoforer kan ligne «vanlige» maneter, og ser ut og fungerer som én sammenhengende organisme, men de består av mange individer, integrert og avhengige av hverandre. Både kolonien som helhet og forbindelsen mellom individene er skjør, gelatinøs. Jeg er fascinert av denne forunderlige organismen, og dens omfattende og synlige avhengighet, sier forfatteren.

Individets avhengighet

I diktene sine fører hun dette over til enkeltmennesket, og viser dets avhengighet, både av andre mennesker og av naturen, som del av naturen.

– Organismen sifonofor har fått meg til å tenke på i hvilken grad et individ er selvstendig, og hva som konstituerer et individ. Og at dette kanskje ikke er spørsmål om en bestemt grense, men heller om perspektiv – hvordan man beskriver det man betrakter, utdyper Him-Jensen.

– Friske, livfulle naturbilder

Nylig utviste Klassekampen sin begeistring for Sifonofor. Anmelder Sindre Andersen beskriver samlingen som «både en salt dråpe og en funklende krusning i poesiens elv», og mener bl.a. at:

«Lisa Him-Jensen viser det organiske livets evne til å sno og formere seg. […] Dynamikken i menneskelige relasjoner rammes inn av friske, livfulle naturbilder. […] Diktene er som små, lure bildemontasjer. På et vis forutsigbare i sin naturlogikk, men også fulle av overraskelser».

I diktene oppdager et barn språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Vi følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning. Mellom ytterpunktene prøver mennesket å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem til organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.

Mennesket i naturens stadige fortsettelse

– Diktsamlingen som helhet følger – tenker jeg – et utdanningsløp som pågår en livstid. Jeg ville se et menneskes omsorg, begjær, ambisjon på bakgrunn av naturens stadige fortsettelse, forteller Lisa Him-Jensen.

Hun påpeker at mennesket i diktene søker erkjennelse, som i takt med at hun lærer mer og mer og beveger seg gjennom verden, forflytter seg bortover. Hun baner seg vei gjennom sin egen biologi, hun oppretter forbindelser med andre, og forbindelsene vedvarer eller går i oppløsning. Og hun gjør seg erfaringer, gode og onde, agerer og forholder seg til konsekvensene.

For Him-Jensen er Sifonofor også en videre undersøkelse av diktet som uttrykksform.

– Det handler om helt grunnleggende ting, egentlig. Hvordan diktets bestanddeler kan feste seg til ting utenfor seg selv, danne bilder som er presise men ikke opplagte. Og hvordan et dikt kan bli akutt, bli sanselig; hvordan det kan løsne, svinge seg videre – bli et mønster eller en sang, sier lyrikeren.

Sifonofor kan bestilles hjem her

Billedkunstner og forfatter

I tillegg til å være forfatter er Lisa Him-Jensen også billedkunstner. I både skrivingen og kunsten er hun opptatt av det taktile – av overflater, teksturer og av materialer som gir etter eller som står imot.

– Jeg er også interessert i regelmessigheter i flyktige fenomener, av å føre sammen kontrasterende elementer. Og ikke minst: i å legge til rette for, og organisere, tilfeldigheter. I lange perioder befinner jeg meg i uvisshet om hvor jeg er på vei – på en fruktbar måte, hvis jeg er heldig! Å skrive dikt kan være å mane frem et bilde.

Samtidig er selve det å skrive en handling som oppleves som noe annet enn det å arbeide med billedkunst.

– De er kunstformer som krever forskjellige typer oppmerksomhet og vilje, og de ulike materialene beter seg veldig ulikt.

Bokanbefalinger

Til sist anbefaler Lisa Him-Jensen en håndfull bøker som har virket motiverende på arbeidet hennes:

Tua Forsström: Jag studerade en gång vid en underbar fakultet

Forsströms språk er springende, overraskende. Hun balanserer det hverdagslig konkrete med det fjærlette, det tragiske med det frivole. Diktene hennes ser på verden med forundring.

Tone Hødnebø: Nytte og utførte gjerninger

Jeg er glad i hele Hødnebøs forfatterskap. Denne boken har en spennende struktur, og avsluttes med en speilvendt gjentakelse av begynnelsen. Dette er lærde, tenkende dikt, ofte med en høy grad av abstraksjon. Jeg blir ikke ferdig med dem.

Hva som helst av Tomas Tranströmer, men f.eks. Den halvfärdiga himlen

Diktene til Tranströmer vokser ut av det svensk landskapet, og videre. Det er en vemodig varme i disse diktene, og den legger seg over alt diktene rører ved.

Inger Christensen: Hemmelighedstilstanden

Christensens tekster i denne essaysamlingen om skriveprosessen og om menneskets og kunstens plass i naturen virket overveldende på meg første gangen jeg leste dem. De fortsetter å åpne opp nye rom i hjernen.

Yehuda Amichais tidlige bøker i oversettelse av Ted Hughes og Amichai: The Early Books of Yehuda Amichai.

Jeg begynte å lese den israelske poeten Amichai for kanskje ti år siden, og det var møtet med bøkene hans som fikk meg til å begynne å organisere tekstene mine til noe diktlignende. Det er tilgjengelige dikt, ofte tilbakeskuende og preget av noe som er gått tapt. Han skriver frem et landskap, et land og dets historie med skjønnhet og sorg. Og han skriver flotte kjærlighetsdikt.

Sifonofor kan bestilles hjem her