– Vårens debutanter har sterke, individuelle stemmer og lar seg ikke rubrisere under enkle overskrifter. Men det slår meg også at mange av dem tar opp temaer knyttet til helse – både fysisk og psykisk. Samfunnsaktuelle temaer blir løftet frem i lyset, uten at det dominerer fortellingene. De rommer så mye mer, sier John Erik Riley, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur på Cappelen Damm. Disse bør du følge med på i året som kommer:
Kaja Kvernbakken, Lukta av klor (januar 2019)
Kaja Kvernbakken har jobbet som forlagsredaktør og oversetter, hun er tidligere redaksjonsmedlem i tidsskriftet Utflukt og har gått på Forfatterstudiet i Bø. Lukta av klorer en kompromissløs roman om det 17 år gamle svømmetalentet Mina. «Kaja Kvernbakken skriver om relasjoner og ansvar, men det er selve verdenen hun lar dette skje i som suger meg inn: Svømmehallen. Treningen og disiplineringen den gir som en måte å beherske verden på. Trening som overlevelse er altfor lite skrevet om sammenliknet med f.eks. rus. Lukta av klor er en sann coming-of-age story,» skriver redaktør Frederik Lønstad.
Karen Havelin, Les pakningsvedlegget nøye (mai 2019)
Karen Havelin har en MFA i kreativ skriving fra Columbia University, og har hatt tekster på trykk i flere tidsskrifter og antologier. Debuten Les pakningsvedlegget nøye så sin begynnelse da Havelin hadde Paul Beatty som skrivelærer, og måtte produsere mye engelsk tekst, raskt. Boka utkommer samtidig på norsk og på engelsk (på Dottir Press i USA og Dead Ink i UK), og handler om Laura som bor i New York, er skrivende og har et barn – og den kroniske sykdommen endometriose. «Les pakningsvedlegget nøye er så mye mer enn en roman om kronisk sykdom. Karen Havelin skriver varmt, sårt og humoristisk om drømmer, kunstløp og et Bergen i regn, om minner, vennskap og kjærlighet,» sier redaktør Marte Finess Tretvoll.
Nora Lindblad, Hold heisen (januar 2019)
Nora Lindblad debuterer med en novellesamling, Hold heisen, som tematiserer kontrasten mellom en tilsynelatende enorm selvtillit og manglende evne til å ta vare på seg som preger unge voksne i dag. Vi møter vanlige, unge kvinner med komplekse følelser; en selger Chanel-veska i et forsøk på å oppnå økonomisk selvstendighet, en annen prøver å få frisør-bestemoren til å forstå hvorfor hun har lyst til å skrive bøker. «Nora Lindblads helt egne stil var tydelig fra første side – rett fram, nakent og sterkt. Karakterene i novellene hennes har en brann i seg – enten de lengter etter å få kjærlighet, anerkjennelse eller en ny start,» skriver redaktør Kari Joynt. Lindblad er fra Blaker og går grunnskolelærer master ved HVL i Sogndal.
Martin Svedman, Når jeg drikker (januar 2019)
Martin Svedman rakk knapt å lansere diktsamlingen Når jeg drikker før førsteopplaget ble revet vekk. Samlingen har fått terningkast strålende anmeldelser i både Dagbladet og Adresseavisen, og består av korte, stilsikre dikt om alkoholisme. Svedman er siviløkonom fra HEC Paris, har studert ved Forfatterstudiet i Tromsø og bidro i debutantantologien Signaler i 2018. Redaktør Sigmund Sørensen skriver om boka: «Det strålende med hans debutsamling er hvor ubesværet han behandler dette stoffet. En så enkel form har det tatt lang tid å finne.»
Sofus Greni, Langs det utslåtte håret (januar 2019)
Sofus Greni fikk tittelen til debutromanen sin fra Alain Robbe-Grillets Sjalusi, og det er nettopp kontrasten mellom sjalusi og kjærligheten som føder den Langs det utslåtte håret handler om. «Langs det utslåtte håret er en oppsiktsvekkende stramt og drevent fortalt roman. Den er så selvstendig og samtidig så i samspill med sine hjemlige og internasjonale forbilder, at det er en litterær fryd,» skriver redaktør Sigmund Sørensen. Greni tar en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, har gått Forfatterstudiet i Bø og vært litteraturredaktør i Bøygen og Lasso. Han bidro i Signaler i fjor.
Lina-Marie Ulvestad Halås, Randhav (januar 2019)
I Randhav utforsker Lina-Marie Ulvestad tiden: hvordan vi glir inn og ut av minner, fortid og nåtid kan eksistere parallelt. En kvinne drar tilbake til hjemstedet sitt i forbindelse med jobb, og mens hun bor hjemme hos moren dukker minnene om den døde broren hele tiden opp. «Lina-Marie Ulvestad Halås tar utgangspunkt i tegneseriefiguren Dr. Manhattan og klarer å gjøre den totale tidserfaringen hans til en gjennomgripende allegori i sin roman. Selvfølgelig ble jeg fascinert av manuset,» skriver redaktør Frederik Lønstad. Halås har en bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og er tidligere student ved forfatterstudiet i Bø og Universitetet i Tromsø.
