Stig Sæterbakkens minnepris 2024 går til Eirik S. Røkkum for hans to langdikt Kaskader av okser og akse (2021) og Grisens år (2023). Røkkum har i tillegg gjendiktet to samlinger av T.S. Eliot.
Stig Sæterbakkens minnepris ble etablert i 2012 og går til en forfatter som har originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Vinneren får 100.000 kroner og et verk av kunstneren Sverre Malling.
Rølpeodyssé
Eirik S. Røkkum debuterte i 2021 med langdiktet og rølpeodysséen Kaskader av okser og aske hvor vi en varm sommernatt følger en beruset mann i Trondheims gater og på opptil flere barer.
I 2023 kom det roste klimalangdiktet Grisens år, hvor kloden er en svinesti som putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps mens mannesvinene velter seg mellom likegyldighet og synd.
– Ikke minst forundret
Røkkum forteller at telefonen med beskjed om at han var tildelt prisen kom som en stor overraskelse.
– Jeg ble nok paff og tenkte ikke så mye. Nyheten måtte synke litt inn! Nå er jeg takknemlig, lykkelig og ikke minst forundret. Det er et heftig gildt selskap som har fått prisen før meg, og mange andre navn som hadde kledd å få den, så det gjør meg ydmyk. Ikke minst er forfatterskapet mitt ennå ganske ferskt.
Om prisen
Stig Sæterbakkens minnepris
Stig Sæterbakkens minnepris ble etablert i 2012 til minne om forfatter Stig Sæterbakken (1966-2012) som gikk bort tidligere samme år.
Prisen deles ut årlig av Cappelen Damm til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Prisen er åpen for alle sjangre innenfor det skjønnlitterære feltet, og krever ingen forlagstilhørighet, men forfatteren bør ha utgitt mellom 2-4 skjønnlitterære bøker.
På samme måte som Stig Sæterbakken gjorde mye for å hjelpe fram unge forfatterskap, er intensjonen bak prisen at den vil kunne gi et allerede lovende forfatterskap mulighet og tid til å utvikle seg. Vinneren mottar 100 000 kroner og et verk av kunstner Sverre Malling.
Stig Sæterbakken var gjennom 28 år en sterk litterær stemme. Han bemerket seg ikke bare gjennom sin egen skriving, men også ved sin entusiastiske formidling av andre forfatterskap. På skriveskolene var han en høyt verdsatt lærer for mange unge skrivende, og Litteraturfestivalen på Lillehammer ble et høydepunkt under hans kunstneriske ledelse.
«Utilslørt entusiasme»
Juryen, som i år har bestått av Siri Lindstad, Thomas Lundbo og Elise Winterthun, påpeker at forfatteren «lett kan beskyldes for mangel på måtehold og poetisk magemål. Men dette er ikke en poesi som nødvendigvis vil være moden. […] Nettopp det litt uvørne og uverdige ved disse diktene gjør Røkkum til en verdig vinner av en pris som skal hedre Stig Sæterbakkens minne.» De synes bøkene har en «utilslørt entusiasme» og er tydelige på at de har funnet en forfatter de ønsker å heie på.
– Jeg merker meg presiseringen «lett kan beskyldes». Jeg tenker at det er som en slurk deilig kaldt vann å få anerkjennelse for at jeg vil noe annet enn «den gjengse maratonprosa», for å sitere Richard Brautigan, og at juryen også anerkjente ambisjonsnivået og egenrådigheten til bøkene mine, kommenterer Røkkum.
Han bryr seg fint lite om hva smaksdommere mener poesi må være.
– Det gjør meg mest bare veldig irritert, som om poesi er poesi bare om den er stille, ordknapp, pen eller stygg på akkurat riktig måte. Om jeg anklages for mangel på «poetisk magemål», får jeg vel parere at jeg ikke skriver for småspiste lesere eller lesere på diett? Og at litteraturhistorien er større enn de siste tredve årene med norsk poesi. Når det gjelder «uvøren» og «umoden», er jeg usikker på hva det viser til. Det er lite slurv, skjønt kanskje uforsiktig, å sette sammen et 150 sider langdikt, og det fins mer umodne ting enn lek, rim og selv fjert i litteraturen, for eksempel veslevoksent alvor eller snerpethet.
Her kan du lese juryens begrunnelse i sin helhet.
Retter blikket mot Norge
– Er du i gang med et nytt skriveprosjekt?
– Akkurat nå ferdigstiller jeg faktisk en ny gjendiktning, denne gangen D.H. Lawrences frodige, fine, ubeskjedne og røslige diktsamling Birds, Beasts and Flowers fra 1923, med utgivelse forhåpentligvis senhøstes på Existenz Forlag! Det er et arbeid som har vært i kjømda en stund.
– Jeg skriver også på et nytt langdikt, denne gangen ikke et som ser ut på verden, slik Grisens år gjorde, men retter blikket mot Norge, som seg også hør og bør, sier prisvinneren.
