Trygve Skaug: En skjeggete fyr som bare vil spre litt lys til de som trenger det. Vi skal ikke begynne å sammenligne ham med Jesus, men han har en hengiven følgerskare, det skal han ha. 110 000 Instagram-følgere i skrivende stund.
Noen av dem har samlet seg i vintersola på toppen av St.Hanshaugen, en gjeng jenter og gutter i slutten av tenårene, begynnelsen av tjueårene. Trygve Skaug ruver ett hode over alle, i sort frakk og snille øyne. De prater sammen som om de har møttes før, og det har de, i alle fall noen av dem.
Poesi til folket
– Jeg har vært på kanskje 40 konserter, sier Hedda (23). Hun oppdaget Trygve Skaug da en venninne var på en av konsertene hans i 2016. Siden har hun fulgt ham, på Instagram og ute i verden.
– Jeg tror mange kjenner seg igjen i det han skriver fordi diktene hans er så åpne og korte, sier Runa (19).
For flere i gjengen var det Trygve som fikk dem til å få øynene opp for poesi som noe mer enn noe de måtte analysere på skolen. Et par av dem har begynt å skrive selv. Da Skaug etterlyste folk på Instagram til å lese opp ett av diktene hans på film, meldte folk seg umiddelbart.
– Jeg kaller det ikke fans, det er mer at vi er en gjeng. En gjeng som tenker like tanker, sier sier Trygve Skaug på tomannshånd litt senere.
– Jeg spiller mye konserter, og da ses vi ofte. For noen år siden prøvde jeg å ikke bry meg om hvem som leser det jeg la ut, men det har endret seg. Jeg kjenner dem jo, jeg bryr meg om dem. En god del av diktene i Ikke slipp har blitt skrevet med noen fjes i hodet.
Følger magefølelsen
Da diktsamlingen Følg med nå! kom i fjor var det første gang en diktsamling lå på toppen av bestselgerlistene siden 1985. Når han nå gir ut sin sjette diktsamling, Ikke slipp, forsvant førsteopplaget på et par dager. Det har han et nøkternt forhold til.
– Jeg har bare prøvd å ikke tenke så mye på sånne ting, for da blir jeg så bevisst på det, og det farger det jeg skriver. Det vil jeg ikke. Det er mange som spør om hva som er publiseringsplanen min på Insta for eksempel, og da skjønner jeg ikke spørsmålet. Det er veldig viktig for meg at jeg poster det jeg kjenner at skal ut der og da.
Skaugs fire første diktsamlinger er selvpubliserte, mens Følg med nå! og Ikke slipp gis ut på Cappelen Damm.
– Det er veldig fint å jobbe med en redaktør, å få noen andres blikk på tekstene. Det er en ærlig sak og se tilbake og tenke at ”tja, den hadde jeg kanskje ikke gitt ut i dag”.
Lyriske behov
Ikke alle er med på gruppeklemmen. Morgenbladet kaller instagrampoesien ”poesilignende tekster”, men påpeker også at dagens lyrikk ikke makter å ”tilfredsstille det lyriske behovet som fortsatt finnes i befolkningen – trangen til å finne lyriske uttrykk for grunnleggende følelser som håp, lengsel, lykke, sorg.” Det gjør derimot utvilsomt Trygve Skaug.
– Det er hyggelig at det er ulike blikk på det jeg skriver, sier Skaug.
– Noen ganger er det bare deilig at en formulering står i en bok. Hvis jeg som fjortenåring hadde slått opp i en bok og lest noe, hadde jeg tatt det inn på en annen måte enn om mammaen min hadde sagt det 500 ganger. Da er den siden til deg som trengte at det sto i en bok, ikke til alle de som synes at det er en helt selvfølgelig formulering.
Enten bidrar du negativt eller positivt, det er ikke noe i mellom. Og jeg har ambisjoner om å havne i den gode bunken.
Trygve Skaug
Litt lys til overs
Med 110 000 instagramfølgere kommer det også meldinger fra folk som føler at de kan betro seg. Skaug har måttet innse at han først og fremst har ansvar for sin gjeng; kona si, de tre barna deres.
– Men hvis jeg har litt lys til overs, så vær så god, her, ta litt lys. Så får jeg låne litt lys av andre når jeg trenger det. Det må vi dele på, liksom.
«Lys», forklarer han, er alt som gjør noens dag bedre enn den var. Fra 0 og oppover.
– Det er det samme med bistand. Vi i Norge har veldig mye til overs, så selvfølgelig skal vi se til at vi deler det med andre.
Hvert år donerer Skaug en større sum til et veldedig prosjekt, blant annet gjennom salg av t-skjorter i samarbeid med den etiske t-skjorteprodusenten Fair & Square. De siste to årene har pengene gått til bygging av skoler i Manila.
– Utdanning er viktig. Det er nøkkelen til å løfte en samfunn eller en familie ut av fattigdom. Det får så mange positive ringvirkninger i samfunnet.
– Hva slags ansvar har vi for å fikse verden?
– Vi kan jo passe på å ikke slippe der vi har noe å holde i. Hvis du ser noe som trengs å dras i, noe du kan gripe tak i – søppel på bakken – plukk det opp. Vi må gjøre det vi kan. Michael Moore sa i en samtale med Greta Thunberg: «Ja, båten er full av vann, men hvis du har en øse må du prøve å gjøre noe. Du sitter ikke bare og ser på.» Vi må ikke miste håpet.
Ikke slippe taket
Diktene hans er også en form for lys, håper han.
– Jeg håper det i alle fall ikke er mørke. Målet med boka er at den skal havne i bunken som gjør verden til et bedre sted. Enten bidrar du negativt eller positivt, det er ikke noe i mellom. Og jeg har ambisjoner om å havne i den gode bunken.
Han legger de store hendene rundt hvert sitt håndledd.
– Ikke slipp er til folk som er på begge sider av grepet. En klamrer seg fast og holder på å falle ned, den andre klamrer seg fast for å dra ham opp. Vi må ikke slippe taket i hverandre.
