Kanskje har hun gått under radaren hos mange lesere, men kritikerne har likt Rannveig Fern Leite Molvens bøker helt siden debuten i 2012.
«… denne vesle boka er formfullendt», mente f.eks. Ellen Sofie Lauritzen i Dagbladet om hennes første roman Ordet for hva jeg er nå finnes ikke. Klassekampens Carline Tromp skrev «En språklig intensitet få norske forfattere kan måle seg med» om Duelyktene (2020), og den nye romanen Virvelgate har åpenbart gjort inntrykk på Klassekampens Even Teistung: «I Rannveig Fern Leite Molvens nydelige, nesten uutholdelige roman er sorgen en permanent tilstand.»
Ny novellesamling
Etter fem romaner er hun nå ute med novellesamlingen Vannvokteren.
Slik hun ofte har vært i sine tidligere bøker, er hun også her opptatt av mennesker i usikre eller utsatte situasjoner.
Boka har fått sin tittel fra en av novellene, hvor Molven skriver seg inn i det nådeløse livet til den virkelige Anne Erichsdatter, som var gift med Kristianias vannvokter. Etter å ha blitt enke, ble hun i 1832 fratatt levebrødet og ble med sine to små barn kastet ut av Vannvokterboligen ved Akerselva.
Møtte motstand som kvinne
– Jeg har lenge vært fascinert av selve bygningen, som fortsatt kalles Vannvokterboligen, og av hvordan problemene med vanninntaket til Kristiania ble løst på 1800-tallet, forteller Molven.
– Så leste jeg om en av de som bodde og arbeidet der, vannvokteren, og hans familie. Da han døde, overtok hans kone Anne jobben. Hvordan hun ble møtt, og motstanden hun møtte, ene og alene fordi hun var kvinne, ryktene som oppstod, hvordan folk brukte hennes uheldige skjebne mot henne, er også interessant. Jeg tror de to som ektepar må ha hatt et ganske unikt forhold, i og med at de delte dette arbeidet, og at han ønsket at hun skulle overta.
Vannvokteren kan du bestille hjem her.
Kjøp Vannvokteren som e-bok her.
Et mini-univers
Forfatteren syntes det var spennende å prøve å få idéer til å fungere i et kortere format. Hun liker godt tanken på at novellene hun skriver kan fungere som mini-univers, i motsetning til i romanen, der man har større plass og flere virkemidler til å bygge en verden.
– I novellen må alt stemme, det er ikke plass til noe overflødig eller upresist. En må være veldig nøye med hva en vektlegger. Samtidig har man mulighet til å gå direkte inn i en handling, der man med små grep presenterer leseren for en person, en tid, et sted.
Sci-fi-inspirert
Tekstene i samlingen er ganske ulike. Hun har ikke hatt én overordnet idé under arbeidet med dem, men flere av dem kan sies å være sci-fi-inspirerte.
– Hva er det ved det dystopiske og sci-fi-sjangeren som fascinerer deg?
– Jeg tenker at dystopien fungerer best når den er tett koblet til den verdenen vi lever i, og reflekterer denne. Det kan tydeliggjøre endringer, og sammenhenger, og det må finnes en gjenkjennelse som henger sammen med det fremmedgjorte. Men dystopien åpner også opp for mer enn å vise alt som kan gå galt, og hvordan det kan gå galt, og kan ha åpninger mot det utopiske, påpeker Rannveig Fern Leite Molven.
Fem bøker av Rannveig Leite Molven du bør få med deg
Molvens forfatterskap er et du ikke vil gå glipp av. Her får du oversikten over fire av Rannveig Leite Molvens romaner, i tillegg til nye Vannvokteren.
Vannvokteren
Vannvokteren er en samling noveller om livets store vendepunkt og skjellsettende møter mellom mennesker, med elegant språkføring og eksistensielt alvor.
Noen øyeblikk snur om på alt. For eksempel for Jenny, som tidligere har mistet et barn. Nå er hun gravid på ny, men klarer ikke glede seg over det som venter. Jenny er på besøk hos venninnen Ida og lar seg overraske av hennes manglende innlevelse og empati for situasjonen. Ikke minst blir Jenny overrumplet av Leo, en ung gutts verbale angrep på barnet hun bærer i magen.
Kjøp Vannvokteren som e-bok her.
Duelyktene
Duelyktene er en roman om sorg og minner, om kjærlighet og vennskap, om hvordan mennesker snakker sammen, og om hva død og tap betyr.
Hvem er man, mange år etter et stort tap? Og hvordan påvirker altomfattende sorg forholdet til andre mennesker? I en by i Øst-Europa møter Astrid hjemløse Mark, som hun finner et fellesskap med. I en sanselig og poetisk prosa gis et innblikk i forhistorien hennes.
«´Duelyktene´ handler om følelsen av at alt rakner, løgnene om trygghet vi forteller for å holde ut. Forsøkene på å ha kontroll mens vi padler som besatte, holder på selv om vi kanskje vil gi slipp. Det er selve livsgnisten, den vi har til felles med alt levende, som Molven beskriver – med en språklig intensitet få norske forfattere kan måle seg med.», skrev Carline Tromp i Klassekampens Bokmagasinet da boka utkom.
Kjøp Duelyktene som e-bok her.
Alt som venter
Alt som venter skildrer hvordan alvorlig sjukdom griper inn i livet. Selv om en blir frisk igjen, har alt endret seg, forholdet til en selv, til barn, og til kjæreste.
En ung kvinne med en liten datter venter på svaret etter en kreftkontroll. Samtidig forsøker hun å leve et vanlig liv med kjæresten. I en sanselig, poetisk prosa er vi tett på hennes sinnsstemninger i noen intense uker.
«Fortetta og kroppsnært om kreft og kjærlighet […] Her er det først og fremst den elegante språkkunstneren og innlevende psykologen Rannveig Leite Molven som imponerer, skrev Stavanger Aftenblad og ga boka terningkast 5.
Kjøp Alt som venter som e-bok her.
Der skyene begynner
Denne romanen handler om en ung mor og hennes datter som forsøker å takle hverdagslivet mens
alt rundt dem er i oppløsning.
I et suggererende, drømmeaktig språk tegnes en verden og menneskelige relasjoner i forfall, men undergangen er skildret med et kjærlig nærvær.
«… den språklige utformingen av stoffet imponerer», skrev Stavanger Aftenblad og trillet en femmer, mens Bergens Tidende mente at «Molven skriver stilsikkert, den poetiske formen skaper et driv i teksten, som er på knappe 160 sider.»
Kjøp Der skyene begynner som e-bok her.
Ordet for hva jeg er nå finnes ikke
Rannveig Fern Leite Molvens debutroman Ordet for hva jeg er nå finnes ikke er en formbevisst fortelling om tap, sorg og hukommelse.
«En suggererende språkopplevelse […] denne vesle boka er formfullendt.» skrev Ellen Sofie Lauritzen i sin anmeldelse i Dagbladet.
I Adresseavisen mente Rune F. Hjemås at «Molven skriver godt og innsiktsfullt om den altomfattende utmattelsen som følger i kjølvannet av tragedien, om følelsen av å skulle bevege seg videre i en nedbrutt kropp.» Og Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad skrev at: «den intense smerten og sorgen som hovedpersonen påstår hun ikke makter å fange verbalt, den speiler seg like fullt i det språklige uttrykket […] oftest stillferdig, stilsikkert, sensuelt gjort.»
Sist, men ikke minst, var Bergens Tidendes Sindre Ekrheim overbevist:
«overtydande språkføring […] Og nett den språklege handteringa imponerer i denne debutromanen […] det [skal] bli spennande å følgje forfattaren Leite Molven.»