Den ungarske forfatteren Agota Kristof har hatt en ny renessanse blant norske lesere de siste årene, med sine nyutgitte bøker fra 80 og 90-tallet. Hennes første roman, Tvillingens dagbok kom opprinnelig ut i 1986. Den ble etterfulgt av Beviset i 1988 og Den tredje løgnen i 1991.
Etter at Tvillingenes dagbok-trilogien ble gjenutgitt på norsk i 2019, er disse utgavene trykket i over 20 000 eksemplarer og har begeistret et helt anmelder-Norge. En av dem var NRKS Knut Hoem som skrev følgende om Tvillingenes dagbok:
«Agota Kristofs debutbok er av den sorten som gjør at du glemmer å gå av bussen, trikken og bybanen. Når du først har kommet deg av, på feil stopp, blir du gående og lese, inntil du kolliderer med en lyktestolpe og lurer på hvor du er.»
Nå er en ny bok av Kristof ute på norsk. Analfabeten består av 11 korte fortellinger og var opprinnelig en memoarbok som utkom i 2004.
Her kan du se alle bøkene fra Agot Kristof som har utkommet på norsk.
Minner fra det gamle og det nye landet
«Jeg leser. Det er som en sykdom. Jeg leser alt jeg får tak i, alt jeg får øye på: aviser, skolebøker, plakater, papirlapper jeg finner på gata, matoppskrifter, barnebøker. Alt som er trykt. Jeg er fire år. Krigen har nettopp begynt.»
Sånn begynner Analfabeten, Agota Kristofs selvbiografi. Kristof skriver på en direkte og korthugd måte, en stil helt særegen for henne.
Forfatteren ble født i 1935 og kom fra Ungarn, nær grensen til Østerrike. Under oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 forlot hun landet, og endte opp i Neuchâtel i Sveits, hvor hun langsomt lærte seg det lokale språket, fransk.
Det er nettopp denne bakgrunnen hun skriver om i Analfalbeten. Vi kan lese om skolegangen i hjemlandet hvor faren var lærer, hvor vondt det var da hun og broren hennes ble sendt på kostskole, hvordan hun skrev dagbok, Stalin-kulten, og ikke minst flukten fra Ungarn til Sveits.
«Analfabeten» setter hele forfatterskapet i et nytt lys
– Hun beskriver de første årene i Sveits som en ørkenvandring – uten sammenheng, uten språk, uten å kunne lese eller skrive. Hun skildrer hvordan hun etter hvert lærte seg å mestre det franske språket skriftlig, men uten noen gang å stole på ferdighetene sine; hun hadde alltid ordboka på pulten mens hun skrev, skriver hennes norske redaktør Bernhard Mohr i sin omtale av boka.
Redaktøren skriver videre at det er mange hendelser i Analfabeten som speiler universet i trilogien. Etter å ha lest den forstår man mer om hvordan hun kunne skrive som hun gjorde og hvordan skriving var en måte å pusle sammen et brokete livsløp.
– Det er en kort og intens historie om en kvinne som følte Europas 1900-tallshistorie på kroppen sterkere enn de fleste andre, og som helt opplagt hadde et uvanlig talent for, og uvanlige sterke følelser for, ord, skriver han.
Simon Stranger: Hun våger å se, uten å skjønnmale
En som er mektig imponert over Kristof er den norske forfatteren Simon Stranger. Han har skrevet etterordet til Analfabeten. Der beskriver han sitt første møte med romanen Tvillingenes dagbok:
«Tvillingenes dagbok, ja vel, tenkte jeg, og åpnet boken på første side, slik jeg ofte gjør, for å få en smak av hva slags prosjekt dette er, og hva slags stemme forfatteren har. Ofte leser jeg bare noen linjer før jeg legger boken vekk. Ikke nødvendigvis fordi den er dårlig skrevet, men kanskje fordi den ikke passer, fordi jeg får lyst til å skrive i stedet, eller fordi romanen mangler dette ubestemmelige noe, som får meg til å lese videre. Hva dette noe er, unndrar seg selvfølgelig det vitenskapelige, slik forelskelsen gjør det, tilstedeværelsen foran et kunstverk, eller det uutsigelige i en film. Denne romanen ble jeg stående i bokhandelen og lese, side etter side, sugd videre av den forunderlige åpningen.»
Stranger utdyper til Boktips:
– Ja. Bøkene hennes har gjort inntrykk, gjennom den nakne og nådeløse beskrivelsen av hvordan mennesker kan tilpasse seg grusomheter. Hun våger å se, uten å skjønnmale, og beskrive hendelser på en scenisk og korhugget måte. Jeg anbefaler de virkelig!
Analfabeten er oversatt av Henninge M. Solberg som har modernisert Willy Flocks oversettelse av trilogien. Til neste år kommer siste bok fra Agota Kristof ut på norsk. Den heter I går, og var den siste var den siste romanen hun skrev.
Her kan du se alle bøkene fra Agot Kristof som har utkommet på norsk.
