Ylva Østby er en av Norges ledende nevropsykologer. I 2016 debuterte hun som sakprosaforfatter med boka Å dykke etter sjøhester, som hun skrev sammen med sin søster Hilde Østby. Boka gjør et dypdykk i hukommelsen, og fikk mye oppmerksomhet da den kom, også uten for landets grenser. I høst har Østby hatt sin skjønnlitterære debut med novellesamlingen Passasjerhistorier, som gikk Janneken Øverland i Klassekampen til å skrive: «Her er en utsøkt bruk av litterære virkemidler, språkbilder, assosiasjoner, ledemotiv.»
Menneskegjenbruk
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Jeg må nesten si novellen A first-rate material av den japanske forfatteren Sayaka Murata, som jeg nylig skrev om i Bokvennen Litterær Avis. Den handler om et ganske så avskyelig scenario, hvor det å gjenbruke menneskers kropper til møbler og klær er det naturligste i verden. Dramaet utspiller seg i relasjonen mellom hovedpersonen og hennes forlovede, som i likhet med oss lesere, takler menneskegjenbruk dårlig. Murata har også skrevet en underlig og tankevekkende roman, Convenience Store Woman, som snart kommer på norsk (med tittelen Døgnåpent, red.anm.).
– En annen bok jeg gjerne vil trekke frem, er The river of consciousness av Oliver Sacks. Det er en essaysamling med de siste tekstene han rakk å skrive før han døde i 2015. Her får vi betraktninger om dyrs sjelsliv med utgangspunkt i Darwins meitemarkforskning, essays om hukommelse, kreativitet, og om (nevro)vitenskapens blindflekker. Her ser han også tilbake på noen av de mange pasienthistoriene vi kjenner fra tidligere Sacks-bøker, for eksempel de tilstivnede menneskene mange av oss kjenner fra filmen Oppvåkningen, som Sacks her bruker som eksempel på hvordan hjernens tilstand på fundamentalt vis påvirker vår oppfatning av tid.
– For ikke å glemme en skikkelig psykologisk thriller, både intelligent og følsom: Torkil Damhaugs dystre minnedrama Se en annen vei.
Leser mest noveller
– Hvilken sjanger leser du mest?
– Jeg leser mest noveller, men også romaner og sakprosa. Når det gjelder sjanger går det nok mest i samtidslitteratur, men jeg er også veldig glad i science fiction. Jeg har alltid forundret meg over folk som henger seg så veldig opp i én sjanger.
– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Vent litt av Jason. Det er en tegneserieroman om vennskap mellom to gutter, og om å leve videre med skyldfølelse. Jason viser emosjonell tyngde gjennom bruk av enkle tegninger og en tilbakeholdt stil.
All lesing er bedre enn ingen lesing
– Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?
– Noveller! På trikken, bussen, t-banen, på senga. Selv om novellen er et avsluttet verk som er overkommelig i lengde i en travel hverdag, kan den potensielt åpne opp en hel verden, og være med meg videre i tankene resten av dagen. Nå i desember gleder jeg meg til å lese Hingston & Olsens The Short Story Advent Calendar, som består av en boks med 25 små hefter som er lette å ta med seg, og som spenner vidt i sjangre og forfattere. Jeg kom meg ikke gjennom alle i fjor, det er tross alt hektisk i desember. Men det gjør ikke noe. Det er viktig ikke å gjøre lesinga til enda en prestasjonsgreie. All lesing er bedre enn ingen lesing.
Ylva Østbys bokliste
– Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man burde lese?
Gunnhild Øyehaug: Miniatyrlesingar. Fordi jeg, i likhet med Øyehaug, heier på litteraturen.
Njåls saga. Den kom i ny oversettelse i fjor, og er et must for alle som nå lever i tomheten etter Game of Thrones på TV. Her er det øksemord, kjærlighet, svik, klaustrofobiske lojalitetsbånd, og slektstrær det er umulig å holde styr på. Samt en guttetur til Roma.
Reiko Abe Auestad, Ika Kaminka og Magne Tørring (red): Knakketiknakk. Korte japanske fortellinger 1895–2012. Fordi alle har godt av en litterær reise til den andre siden av kloden.
Inger Christensen: Sommerfugledalen. Et requiem. Sonetter hvor sommerfuglene er minner, mennesker man savner, selvfølelsen og livet selv. En vakker og vemodig bok.
Dorthe Nors: Kantslag og Kart over Canada. En moderne novellekunstner som mestrer å sette fingeren på ubestemmelige følelser.
