Gine Cornelia Pedersens novellekarakterer er fulle av pinlig gjenkjennelig selvbedrag

Gine Cornelia Pedersens nye novellesamling Åtte er, blant mye annet, inspirert av teologi og den sveitsiske psykiateren Jung.

– Jeg vil alltid søke meg til myten, urfortellingene, men det ble naturlig å plassere det i samtiden, sier Pedersen.

Med dypere temaer i bunnen, skriver hun blant annet om influensere, en bestselgerforfatter som vil bli litterært stuerein og to middelaldrene kvinner på yoga trening.

­– Selvbedrag kan være like morsomt som tragisk. Jeg har ingen ambisjon om å dynke tekstene mine i alvor, men det er ikke noe mål å nødvendigvis gjøre det lett heller, sier forfatteren.

– Jeg føler at jeg spiller dem

Det er vanskelig å se for seg at Åtte kunne vært skrevet av noen andre enn en forfatter som også er skuespiller. Pedersen beveger seg dypt ned i karakterenes psyke. Hun utforsker stemmene og virkelighetsbildene til hovedpersonene og historiene de skaper om hvem de er for å gjøre livet mulig å takle.

Der ender de ofte opp som fanger. De lyver for seg selv, de har laget seg noen forestillinger om hvem de er og hvordan de fungerer i verden som gjør dem utsatte. Når noe raser, så raser gjerne alt sammen. En influenser som dør eller en ny venninne på yogaen kan være det lille dyttet som skal til.

– Jeg lar språket til karakterene få leve sitt eget liv, jeg føler egentlig at jeg spiller dem. Jeg beveger meg langt inn i deres perspektiv, forteller Pedersen.

Flere av Gine Cornelia Pedersens åtte noveller viser […] hvordan det psykologiserte språket så lett lar seg fordreie.

Elise Winterthun, Klassekampen

Fokuset på det psykologiske er essensielt i alt jeg gjør, noe jeg vil tro at det er for mange som skriver. Hvorfor er vi fanget i handlinger og reaksjonsmønstre som kanskje ikke er hensiktsmessige? Språket endrer seg fra novelle til novelle, fordi språket, og også virkeligheten, er annerledes i menneskene i hver tekst. Språk er handling. Det karakterene sier, gjør de også mot hverandre, sier forfatteren.

– Samtidig er det sammensatt, for det blir et spørsmål om sannhet, dypest sett, legger hun til.

Mer skriving

Gine Cornelia Pedersen er kjent både som forfatter og skuespiller. For debuten Null mottok hun Tarjei Vesaas´ debutantpris. Siden ble hun blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende og Valkyrien. I det siste har det blitt mer skriving.

– Jeg har konsentrert meg om å skrive de siste årene. Det har føltes riktig, uten at det betyr at jeg velger det ene bort for all tid. Det er en tid for alt, sier forfatteren.

Dette blir hennes fjerde bok, men det er den første novellesamlingen. Formen kler forfatterskapet. Historiene i Åtte lodder dypt, og selv om man kanskje ikke alltid vil, så er det lett å kjenne seg igjen i menneskene Pedersen skildrer.

– Når jeg setter fingeren på noe jeg ser i andre, eller i samhandling mellom mennesker, så må jeg også lodde innover for å se hva det har med meg å gjøre. Hvis ikke, står det i fare for å bli moralistisk eller hult. Jeg liker godt det Ibsen sier: Å skrive er å holde dommedag over seg selv, sier forfatteren.

– Andre mennesker er farlige

Det handler mye om folk som har et problem med at andre kommer for nær dem, at de bryter ned personlige barrierer som kanskje burde ha blitt stående. Hva tenker du selv om det?

– Ja. Det er farlig å være i relasjon, men det er jo også helt uunngåelig. Man må leve i fellesskap med andre mennesker, på den ene eller andre måten. Menneskene i novellene prøver jo, men de blir ofte invadert også, sier forfatteren, mye fordi de mangler grenser rundt seg selv.

I novellen Schrödingers katt møter vi en ung kvinne som har utviklet selvbildet sitt på bakgrunn av en mor som fullstendig overkjører henne. Når moren kommer på overraskende besøk, blir det for mye for den unge kvinnen, men hun har problemer med å sette grenser. 

– En mor er en arketype som er dømt til å invadere. Det er uungåelig. På et tidspunkt skal man føle seg innvadert av foreldrene sine. Det er en del av å bli selvstendig, men så er man også dømt til å gjøre det samme når man selv blir forelder. Og man blir helt sikkert en overskridende karakter i ens eget barns liv igjen. Det er ganske tragisk, sier forfatteren.

Fra null til åtte

Hva føler du at tiden og bøkene du har skrevet har gjort med deg som forfatter? Har du forandret deg?

– Ja, jeg var ganske naiv da jeg debuterte. Jeg hadde en intuitiv holdning til det å skrive. Nå har jeg blitt mer bevisst min egen metode, tatt arbeidet med å bringe det ubevisste til bevissthet på alvor. Jeg vil kanskje si at jeg har fått en slags dannelse, selv om det å forholde meg dannet til skriving eller kunst ikke nødvendigvis er et ideal for meg, påpeker Gine Cornelia Pedersen.

– Jeg tror på å starte i det ukontrollerte, ubevisste og improvisatoriske når jeg setter meg ned for å skrive. Samtidig så er jeg opptatt av at jeg må være ansvarlig for det jeg gjør. Jeg må ha en bevissthet om hva jeg vil si. Det er greit å leke, men jeg vil også forstå alvoret i leken. Som jeg sa, er ord handling, og det tar jeg ganske bokstavelig. Jeg må kunne stå for det, stå ansvarlig for ordene – for å kunne stå for dem, må jeg også forstå betydningen av dem, sier forfatteren.

Hva mener du når du snakker om å ta ansvar?

– Jeg søker å ha en etisk bevissthet rundt det jeg gjør. Når man skaper, ofrer man noe – og noen ganger noen – jeg vil være bevisst på hva jeg ofrer og hvem jeg ofrer. Å skrive og gi det ut skaker ved noe i systemet, uansett. Man må kunne bære det og være interessert i hva det man skriver gjør i, og kanskje med, verden, sier Gine Cornelia Pedersen.

Åtte kan bestilles hjem her.