Lars Saabye Christiansen tar oss med tilbake i tiden til Oslos 60-tall, til en realskole på byens beste vestkant i ukas perle. I den lille boken Norske stiler skildrer forfatteren utvekslingen mellom en flittig elev Herbert og hans norsklærer på en realskole på Frogner i årene 1967-69.
Formen på tekstene er typiske stiloppgaver som starter med «Grei ut om» eller «Fortell om en vanlig dag.» Under disse følger kommentarer fra læreren som ikke alltid får stå ubesvart.
«Saabye Christensen kan være utrolig morsom – uten at det blir flås», skrev Dagbladets Cathrine Krøger om Norske stiler da den utkom. «Det begynte muligens som en upretensiøs lek. Kanskje det er derfor det blir så bra», skrev hun videre.
Her kan du kjøpe Norske stiler på tilbud til kr 99,-
Norsk stil i sin gullalder
Og det var nettopp det Lars Saabye Christensen gjorde med dette prosjektet, han moret seg med sjangeren som hadde blitt allemannseie da han selv gikk på realskolen:
– Jeg vil tro at sjangeren norsk stil nådde sitt høydepunkt på slutten av sekstitallet, i takt med den sosialdemokratiske optimismen, og faller på den måten sammen med min egen skoletid, som ikke var like optimistisk. Men alle har en slags erfaring med sjangeren, som derfor representerer en kollektiv skrift på linje med postkort, selvangivelser og dødsannonser, sier Saabye Christensen.
– Jeg prøver å sette den norske stilen på spissen, for å si det forsiktig, men samtidig bevare dens rituelle og innholdsmessige karakter. Dernest ønsker jeg å tegne et slags tidsbilde; summen av disse ropene om hjelp, formet som norske stiler, skal i beste fall også si noe om rommet de er formulert i.
Men aller viktigst var det å få has på denne sjangeren, norsk stil, som han selv slet med å få dreisen på i sine egne skoledager:
– Til slutt vil jeg gjerne etablere en både fortvilet og overlegen stemme, eller fortellerstemme, som kan veilede leseren i dette systematiske villniset av tankesprang, bekjennelser, kortslutninger og lykketreff. Men først og fremst ønsket jeg bare å more meg selv ved å ta hevn på denne nasjonale sjangeren som jeg slet så bittert med, vel vitende at norsk stil var, og forhåpentligvis er, den viktigste øvelsen på skolen.
«Der fikk jeg endelig has på deg»
Tilbake til Herbert Ankels stilskriving i Norske stiler, så er det både typiske og utypiske stiloppgaver som må besvares, slik som oppgaven «Er selvtillit en fordel eller en ulempe?»
Eleven Herbert viser seg som en oppfinnsom og utrettelig forfatter av norske stiler. Norsklæreren Holger Ørekam lar seg imidlertid slett ikke imponere, men tar eleven sin på fullt alvor i det han skriver.
Slik går det når Herbert forsøker å gjøre en tolkning av Jan Erik Volds Ønskediktet. Her er lærer Ørekams bemerkninger til Herberts tolkning:
Ja, du Herbert, du Herbert, der fikk jeg endelig has på deg! Du er den eneste i klassen som har valgt denne oppgaven og sannelig gikk du ikke rett på limpinnen. Og du gjorde det på en storartet måte. Jeg er stolt av deg! Særlig er avslutningen i min ånd. Sjelden har jeg ledd så godt. Men kunne du ikke like gjerne skrevet at dette diktet er vås fra ende til annen?
Muntert og nostalgisk
Mange kan nok kjenne at det knyter seg litt i magen av gjenkjennelse når de leser denne boka, som Audun Mosevoll i Dagen beskriver i sin anmeldelse:
«Denne boken får meg til å humre, ikke bare en, men mange ganger. Den er utrolig morsomt skrevet og tar opp en tematikk som vi kjenner oss igjen i, de aller fleste som husker stilskrivingens utfordringer gjennom skoletiden», skrev Audun Mosevoll i Dagen da han først leste Norske stiler.
Herbert Ankels stiler med kommentarene til den strenge Ørekam er nok egnet til å vekke munterhet og en viss nostalgi. Dessuten behandler de to hovedpersonene evige aktuelle tema i boken som: Fins virkelig en helt vanlig dag? Nei, mener Herbert. Jo, mener Ørekam.
