Lydia Davis er kjent for kortprosa og noveller, og har to utgivelser på norsk. Det hun visste utkom i 2011 og består av et utvalg korte fortellinger fra Collected stories, gjort av den norske oversetteren Johanne Fronth-Nygren. Davis gir oss stilsikre beskrivelser av små øyeblikk vi alle opplever hele tiden
Kåre Bulie i Dagens Næringsliv skrev om Det hun visste at den viser «(…) hvordan menneskelig innsikt, humoristisk sans og en hypersofistikert litterær stemme til sammen kan skape rare, ansporende fortellinger som varer lenge etter at siste side er vendt.»
Flyktige tanker og tilfeldige kommentarer
Lydia Davis’ fortellinger i Det hun visste er beskjedne og opptar ikke stor plass, skriver Fronth-Nygren i etterordet av boka. Det avgrenser seg til det infraordinære og det som er så hverdagslig at det stort sett passerer ubemerket under radaren.
Det er flyktige tanker, automatiske gester, tilfeldige kommentarer, ubevisste utelatelser eller mangel på tilstedeværelse. Med stor presisjon synliggjør Lydia Davis det usynlige i livet. Derfor blir det ofte slik at man lett sammenligner dagligdagse situasjoner med fortellingene hennes. Det er nesten som om man begynner å se verden gjennom «daviske øyne», skriver Fronth-Nygren videre.
En av novellene mange nok kan nikke gjenkjennende til er «Mødre» som følger her:
Mødre
Alle har en mor et sted. Det sitter en mor sammen med
oss under middagen. Hun er en liten kvinne med brilleglass
som er så tykke at de ser sorte ut når hun snur
på hodet. Så ringer vertinnens mor mens vi spiser. Dette
fører til at vertinnen er lenger borte fra bordet enn man
skulle forvente. Denne moren er muligens i New York.
Moren til en av gjestene nevnes i samtalen: Denne moren
er i Oregon, en stat få av oss vet noe om, selv om det har
skjedd tidligere at en slektning har bodd der. Etterpå, i
bilen, snakkes det om en koreograf. Han skal overnatte i
byen, på vei til moren sin faktisk, som igjen bor i en annen
stat.
Når mødre kommer til middag, spiser de godt, slik barn
gjør, men virker fraværende. Ofte er det slik at de ikke
klarer å følge med på det vi gjør eller sier. Det er også
ofte slik at de bare deltar i samtalen når den dreier seg om
oppveksten vår, eller de føyer seg der vi ikke ønsker føyelighet,
smiler og blir misforstått. Og allikevel blir mødre
alltid sett, alltid snakket til, selv om det bare er i feriene.
De har lidd for vår skyld, og oftest et sted hvor vi ikke
kunne se dem.
En litterær superstjerne
(Foto: Theo Cote)
Lydia Davis er ansett som en av verden store litterære stjerner, og er også en prisvinnende oversetter. Hun har fått en rekke priser for sine tekster, blant annet Man Booker-prisen i 2013. Davis er også professor i kreativ skrivning på University at Alabany i USA.
Lydia Davis andre novellesamling på norsk har tittelen Flyktig hendelse med kort a, lang a og diftong. Da den utkom etterlyste Marta Nordheim den norske fanklubben av forfatteren.
Her kan du kjøpe Davis oversatt novellesamlinger, begge oversatt av Johanne Fronth-Nygren.
