Caroline Albertine Minor omtales gjerne som et nytt og usedvanlig talent i skandinavisk litteratur. Allerede før hun fylte 30 fikk hun den prestisjetunge PO Enqvist-prisen for novellesamlingen Velsignelser, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Da Velsignelser kom på norsk i 2020, fikk Minor ros av norske anmeldere for sin litterære innsikt og rikdom. Helene Hovden Hareide i Vårt Land beskrev den treffende som «jamn og perfekt som eit egg ein kriblar etter å knuse.»
Sorg og håp
Velsignelser er en bok om sorg og vennskap, istykkerrevne relasjoner og det som skjer når du mister noen du har kjær – men også om de øyeblikkene nytt håp trer frem.
Helena reiser til Pyreneene for å komme tettere på sin døende far. Franciska hekter seg på et kollektiv, og prøver å tette hullet i brystet sitt med to østerrikske utvekslingsstudenter. Anso henger seg i et fikentre i hagen til sin australske vertsfamilie to dager før jul. Moren hennes, den middelaldrende kvinnen Gedske, forsøker tappert å reise seg etter selvmordet, men hun angrer på at bestevenninnen Ingeborg fikk overtalt henne til å gi bort Ansos klær til Fretex.
«Novellens jobb er å finne smertepunktene i tilværelsen, tvinne dem rundt og slippe dem på best mulig måte ut til leseren. Velsignelser gjør jobben,» skrev Vidar Kvalshaug i en anmeldelse for Bok365.
Det gjør Minor spesielt godt i novellen «Sorgens hage», der en ung, forelsket mor mister kjæresten – faren til sitt ett år gamle barn – i en bilulykke. Han dør ikke, men får en hjerneskade og mister hukommelsen. Minors skildring av deres nye relasjon, hvordan jeg-personen taper mannen i sitt liv, men likevel ikke helt, er rystende lesning.
En stor opplevelse
– Det er en dybde og detaljrikdom i Minors behandling av stoffet som gjør henne til en forfatter av sjeldent kaliber, sier Minors norske redaktør, Bernhard Mohr. Han kaller boka «en stor opplevelse».
– Hun er ytterst moden som stilist; tekstene er konsentrerte, men de flyter likevel lett. Det er alltid en følelse av nødvendighet over det hun forteller, fortsetter han.
Han forteller at de syv novellene i Velsignelser henger sammen på en original måte som trer frem for leseren litt etter litt.
– Hun leker med leseren i den forstand at hun skaper forventninger om hva som skal skje, men deretter tar historien i en helt annen retning.
Novellene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen. Hun trekkes frem i Dag og Tid som en viktig bidragsyter for den vellykkede norske versjonen av Velsignelser:
«Sjølv om det er mykje fødsel, mjølk og mekanisk sex i denne boka, minner stilen og perspektivet tidvis om slikt ein finn hjå J.D. Salinger: Ein er i utkanten av det avgjerande, observasjon er fortid og refleksjon notid, og personane kan både tenkja og ordleggja seg. Omsetjinga til Hilde Rød-Larsen er også god, ikkje minst ved at teksten er norsk utan så mykje som ein snev av dansk aksent.»
