Agnes Lidbeck skriver om et autoritært Sverige: – Det finnes ikke en pauseknapp

SkjønnlitteraturRomanerAgnes Lidbeck skriver om et autoritært Sverige: – Det finnes ikke en pauseknapp

I Agnes Lidbecks nye roman undersøker hun hva ganske vanlige folk gjør når et autoritært parti tar makten i Sverige.

Estimert lesetid 4min
Foto av Agnes Lidbeck og omslag til «All min kjærlighet»
– Jeg ønsket å påpeke det som er grunnleggende i min historieoppfattelse, nemlig at hverdagen alltid er der og fortsetter uansett hvilke tider vi lever gjennom, sier Agnes Lidbeck om sin nye roman, «All min kjærlighet». (Foto: Maria Kleppe Vihovde)

I sin nye bok skriver Agnes Lidbeck om det nære: De nære relasjonene, i en nær fremtid, i vårt nærmeste naboland.

I 2026 kommer et autoritært parti til makten i Sverige, og holder et stramt grep om samfunnet frem til 2032.

Støttespillerne har blå skjorter, og med dem følger en vag frykt for å trå over de uklare grensene deres. Det går rykter om folk som sporløst forsvinner.

Politisk bakteppe på bakkeplan

Men i det store og det hele går hverdagen videre. For i Lidbecks nye roman, All min kjærlighet, ligger ikke fokuset på det politiske spillet som sådan, men hvordan et dystert politisk bakteppe utspiller seg på bakkeplan.

Hun er kjent som en nådeløs skildrer av skandinavisk samtid. Debutromanen Gå tapt var en treffende middelklassesatire, og med fjorårets monumentale familieroman Nikes bok tok hun steget opp i den øverste litterære divisjonen.

«700 sider fyker av gårde», skrev Adresseavisens Vigdis Moe Skartveit og ga terningkast 6.

«Et mesterverk», mente Svenska Dagbladet.

Boka All min kjærlighet kan du bestille hjem her.

– Hverdagen fortsetter uansett hvilke tider vi lever gjennom

All min kjærlighet er, med sine knapt 200 sider, betydelig kortere. Handlingen spenner derimot over tiår, og kretser rundt fire venner.

De møtes først på en skjebnesvanger hyttetur i slutten av tenårene, og siden skal livene deres vikles stadig mer inn i hverandre – de gifter seg og får barn, gjør karriere og blir syke – mens dystopiske samfunnsstrukturer skimtes i bakgrunnen.

Boka blir beskrevet som «en idéroman forkledd som en relasjonsroman».

– Jeg ønsket å påpeke det som er grunnleggende i min historieoppfattelse, nemlig at hverdagen alltid er der og fortsetter uansett hvilke tider vi lever gjennom, sier Lidbeck.

– Å tro at livet kan separeres i det ytre og det private, uten at de påvirker hverandre, er litt naivt. For meg er det nettopp denne naiviteten jeg ønsker å peke på – å vise at det ikke finnes en pauseknapp, der vi kan plukke opp samfunnet igjen senere, når barna er store, eller det ikke er så mye å gjøre på jobben…

Begynte å skrive etter valgnatta

Vi møter Petra og Julia som bestevenner, men det viser seg raskt at de har ulike holdninger til omgivelsene. Der Petra er konvensjonell, konfliktsky og dras mot det familiære og det nære, er Julia journalist og svært politisk engasjert. De lar seg irritere av hverandre: Julia av Petras passivitet, Petra for Julias uforsonlighet.

Perspektivet skifter kontinuerlig gjennom romanen, og belyser ulike sider av hovedpersonene.

– Jeg begynte å skrive boken morgenen etter det siste valget i Sverige, forteller Lidbeck.

Høyresiden, bestående av Sverigedemokraterna, Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna fikk et knapt flertall. Sverigedemokraterna ble landets nest største parti med 20,5% av stemmene.

– Det føltes nødvendig å kommentere på den prosessen som pågår i politikken, av radikalisering hos noen og passivitet hos andre, samtidig som teknologien muliggjør begge. Jeg vet ikke hvilken av dem som er farligst.

– Er det noe som har vært spesielt viktig for deg i arbeidet med boka?

– Å ikke bli for moraliserende, kanskje, men å prøve å forstå også de figurene som står langt fra meg selv?

– En skisse av noe som kan være, kanskje allerede er

Moraliserende er romanen ikke. I det hele tatt gir den korte fortellingen et stort fortolkingsrom, der bakgrunnen for den autoritære maktovertakelsen aldri blir fullt ut forklart.

– Romanen er en skisse av noe som kan være, kanskje allerede er. Jeg måtte være nøye med å ikke belaste skissen for mye med detaljer, jeg ønsket å la mye luft til leseren i lesningen denne gangen. Rom til å gjenkjenne seg selv, kanskje, i teksten, sier Lidbeck.

I Norge har det svenske debattklimaet blitt trukket frem som et skrekkeksempel. Et innsnevret ytringsrom har ført til økt polarisering, mener noen. Lidbeck mener middelklassen har et ansvar for å ta vare på ytringskulturen.

– Hvor vi særlig svikter i ansvar, er i mangelen på interesse for fellesskapet – en borgerlighet som hengir seg til forbruk i stedet for kultur, som ikke lenger finansierer idédebatten gjennom å betale for dagspressen, teater og litteratur, men som bruker ressurser på basseng og større apparater. Vi alle som har midler bør støtte et bredt og levende debattklima, sier Lidbeck.

Boka All min kjærlighet kan du bestille hjem her.