«Det finnes bøker og så finnes det Bøker». Slik starter svenske Göteborgs-Posten sin anmeldelse av fransk-algeriske Albertine Sarrazins roman Astragalen. Det er med andre ord ikke hvilken som helst bok som er denne Ukas perle. Men så levde ikke Sarrazin et hvilket som helst liv heller.
I likhet med Astragalens hovedperson, Anne, tilbragte forfatteren store deler av sitt 29 år gamle liv i fengsel, der hun skrev to av sine tre romaner. Da hun var 29, og livet hennes så ut til å endres seg i riktig retning, døde hun under en nyreoperasjon.
– Boken Sarrazin skrev fra fengselscellen er blitt en moderne klassiker
Den selvbiografiske romanen Astragalen forteller historien om 19-årige Anne som hopper fra en fengselsmur og brekker ankelbeinet, astragalen. Romanen rystet hele Frankrike da den ble utgitt for første gang i 1965.
Med skadet ankel tar Anne seg frem til den nærmeste bilveien, der blir hun funnet av den småkriminelle Julien. Han er også på flukt. Julien blir både hennes beskytter og elsker mens de reiser rundt fra adresse til adresse. Slik starter en mørk og glødende roadmovie fra 1960-tallets Paris.
Bernhard Mohr er redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm, og redaktør for Astragalen da den ble gjenutgitt på norsk i 2017.
– Like mye som man blir fascinert av forfatterens livshistorie, lar man seg rive med av det djerve og fortettede språket, hovedpersonenes grenseløse frihetstrang – og den tidløse kjærlighetshistorien mellom Anne og Julien. Boken Albertine Sarrazin skrev fra fengselscellen er blitt en moderne klassiker, sier Mohr.
Den norske utgaven er tilgjengelig i heftet utgave og kan kjøpes her.
I Patti Smiths turnékoffert
Et drøyt tiår etter den originale utgivelsen, skulle boka bli avgjørende for livet til Patti Smith, som også har skrevet forordet i nyugivelsen.
«Da jeg turnerte verden over i 1976, hadde jeg Astragalen med meg i en liten metallkoffert full av svettflekkete T-skjorter, lykkeamuletter og den samme svarte jakken som jeg poserte skjødesløst utfordrende i på coveret av Horses», skriver Smith.
«Det var en paperbackutgave fra Black Cat med et bilde av Marlene Jobert på omslaget. Den kostet 95 cent, omtrent det samme som jeg hadde betalt for hardcoverutgaven i 1968. Jeg tok den med til Detroit, der jeg møtte min egen Julien – en mangefasettert, reservert, nydelig mann som gjorde meg til sin hustru og senere enke. Etter at han døde, tok jeg Astragalen med meg tilbake til New York i 1996, pakket ned i en skattkiste sammen med andre bittersøte minner.»
Patti Smith skriver videre at hun før en turné i Frankrike, gjenoppdaget denne utgaven. Men hun orket ikke åpne den. I forordet til Astragalen skriver hun videre:
«I stedet pakket jeg den inn i et gammelt tørkle og tok den med i nok en metallkoffert. Det var som om jeg hadde Albertine, en vissen blomst, under min 2000-tallsversjon av svettflekkete T-skjorter. Men en natt jeg våknet på et hotell i Toulouse, pakket jeg den plutselig opp og begynte å lese den om igjen, mens jeg gjenopplevde spranget, lynnedslaget da ankelen brakk, og lynet fra billyktene da hennes reddende engel gransket det forskrekkede, hjerteformede ansiktet hennes. Scener fra mitt eget liv blandet seg med Albertines ord med dempet kraft. Og der, brettet mellom de gulnede sidene, lå et gammelt bilde av min elskede, og i den slitte bretten en lokk av det lange, brune håret hans – en dyrebar relikvie etter ham inne i en relikvie etter henne».
Kultklassiker som fortsetter å begeistre
Femti år etter utgivelsen fortsetter denne franske kultklassikeren å begeistre lesere verden over. Boka ble ikke bare en ledestjerne for Patti Smith, men den inspirerte også Henri Charrière til å skrive sin legendariske Papillon.
Videre i sin anmeldelse, skriver Gøteborg-posten:
«Det finnes bøker og så finnes det Bøker. Slike som har så stor påvirkningskraft at livet tar en ny retning […] Det er lett å forstå hvordan Astragalen kan være en sånn bok […] Sarrazin har et eget og rikt språk. Det er rett på saken, men med uventede metaforer. Det er underholdende. Det er dypt alvor. Urolig, rastløst, treffsikkert.»
Den norske utgaven er tilgjengelig i heftet utgave og kan kjøpes her.