Anita (53) er så å si på vei ut døra, hun skal til Roma for å skrive om poet og filmskaper Pasolini. Men i det psykologene gjerne kaller «the doorknob momemt» kommer det hun har ansett som sønnen sin i 19 år og sier «Mor, jeg vil bli kvinne».
Anita blir fullstendig overrumplet, reiser til Roma uten at ting avklares, og forsøker å forstå litt etter litt.
– Jeg prøver å ikke skrive det så psykologisk, og la henne gå i dybden og spekulere, men som alle mødre føler hun vel på en utilstrekkelighet. Men først og fremst lurer hun på hva dette fenomenet er, da, forteller Astrid Nordang fra scenen på Boktips LIVE.
Om boka
«Anita (53)»
Astrid Nordangs roman Anita (53) er morsom, aktuell og tar det moderne livet på pulsen.
Like før Anita (53) skal reise til Roma, tar hennes 19 år gamle barn initiativ til en avgjørende samtale. Mens hun pakker kofferten, reflekterer Anita over sin rolle som mor og som kvinne midt i livet. Legen hennes nøler med å skrive ut østrogen til henne, og hun har valgt å ta en lang pause fra Tinder.
Anita flyr til Roma for å bo på et senter for nordiske kunstnere. Der skal hun skrive et essay om innspillingen av filmen Medea, der operadiva Maria Callas og filmskaper Pier Paolo Pasolini ble kjærester. På senteret får Anita et knøttlite soverom og deler kjøkken med fem voksne menn. Det er duket for høylytte diskusjoner og erotiske forviklinger.
Romanen foregår vekselvis i 1969, i 1980, da Anita var ung, og i vår tid.
Stavanger Aftenblad om Anita (53):
«mye røff underholdning og mangt å bryne seg på. […] Det hele åpner med en knallreplikk»
Generasjonskløften
Nordang er er av våre sentrale skjønnlitterære forfattere. Hun har tidligere utgitt seks romaner og har også oversatt en lang rekke kritikerroste romaner, bl.a. fra tysk og italiensk. Nå er hun altså aktuell med Anita (53).
Hun trekker tråder tilbake til sin egen oppvekst, hvor bl.a. rockens og popmusikkens inntog var noe komplett ubegripelig for hennes generasjons foreldre.
– Så har vel mange av oss tenkt at vi, vi forstår barna våre. Vi er åpne. Vi kommer til å skjønne alt! Og så kommer dette med flytende kjønn og ikke-binær kjønnsoppfatning. Det kan godt være vi forstår en del, og det er mye fint med disse tingene, men jeg vil altså utforske forståelsen vår av det.
Ble advart
I boka synes sønnen/datteren at moren er ufattelig gammeldags, og selv om Anita prøver å oppføre seg ganske kult, sier hun feil hele tiden, f.eks. feil pronomen og «kjønnsbytte» i stedet for «kjønnskorrigerende behandling».
– Jeg tror vi alle, spesielt i min generasjon, kjenner på en frykt for å si noe galt, påpeker Nordang, og forteller at hun var litt engstelig for å skrive om tematikken.
– Jeg er blitt advart, blant annet av datteren min: «Ikke gå dit!» Jeg hadde heller ikke tenkt til å skrive om dette, men så tenker jeg det at når man er forfatter, så må man ta tak i det som påvirker en, sier Astrid Nordang.
La Dolce Vita
Hun viser til at hun under pandemien hadde to store barn hjemme som ofte snakket om og diskuterte ting som hadde med kjønn å gjøre. Det dukket derfor opp mange spørsmål. Hun prøver å være åpen, i likhet med sin hovedkarakter Anita i Anita (53).
– Jeg synes jo det er veldig gøy å ha en heltinne som Anita, som kløner det til, da. Hun får lov til å være litt tenåring-overgangsalder-aktig. Og så er hun jo også en liten pastisj over Anita Ekberg i Fellinis La Dolce Vita, som bare vader ut i Trevifontenen.
