Benedicte Alexandra Lie er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet mye med genforskning. Nå debuterer hun med romanen Synstavle, som viser at når du vender blikket i en ny retning, kommer også flere ting til syne – samtidig som andre forsvinner. En bok vi som lesere kan kjenne oss igjen i og lære mye av.
Jeg var nærsynt som barn. Derfor ble jeg tidlig kjent med synstavlen hos leger og optikere. Denne plakaten med de store og stadig mindre bokstavene var alltid noe jeg fryktet fordi jeg følte at jeg måtte gjennom en test jeg ikke kunne bestå. Jeg grudde meg til de nederste linjene. Å være nærsynt betyr nemlig at du ser veldig godt hvis avstanden er kort, men at du ikke skjelner detaljer når du står lenger unna. Å være langsynt er som kjent det motsatte, da blir det som er nært en eneste stor tåkeheim som det er umulig å finne frem i. Og så finnes det mange andre varianter av synsfeil. Godt er det da at vi har øyeleger og optikere, som kan hjelpe oss med å finne frem til det riktige perspektivet og den riktige avstanden. Akkurat sånn virker boken Synstavle på meg.
Benedicte Alexandra Lie (født 1971) har nettopp debutert med romanen Synstavle. Vår debutant bor i Oslo, hvor hun arbeider som professor ved det medisinske fakultet ved Universitetet. Hennes spesialfelt er genforskning. Forfatterens bakgrunn er med på å tilføre denne romanen en ekstra dimensjon, selv om Synstavle står godt på egne ben, imponerende gjennomført og velskrevet som den er.
Silje er en ung kvinne som er i tvil om hva hun skal bli. Hun har egentlig ønsket å bli lege, men føler seg presset til å overta optikerfirmaet til sin far. Hun har også følt på en uforklarlig motvilje hos faren når hun har nevnt medisinstudiet som en mulighet. De krangler ofte om dette på telefonen. Derfor har Silje utsatt studiene og tatt en midlertidig kantinejobb mens hun tenker seg om.
Vendepunktet kommer den dagen faren dør. Silje og kjæresten Kristoffer drar til moren i Oslo for å være sammen med henne før begravelsen. Da blir hun tvunget til å se tilværelsen fra ulike sider. Når man retter blikket i en ny retning, kommer andre ting til syne. Man skulle kanskje tro at når man vet mer, blir valgene enklere. For Silje er det omvendt. Sorgen over farens død, gjensynet med hjembyen og ny kunnskap om familien gjør at hun en stund mister fotfestet og gjør ting hun angrer på.
Gjennom hele romanen oppdager Silje flere sammenhenger mellom seg selv og arven og miljøet som har skapt henne. En av de ukjente sidene ved familien er tante Mona, som døde tidlig og som få i familien liker å snakke om. Det viser seg at Mona, farens søster, var lege og tok livet av seg etter å ha feilbehandlet en pasient. Silje forstår etter hvert at faren kan ha hatt en annen grunn til å hindre henne i å bli lege. Det var kanskje ikke bare fordi han ville hun skulle overta forretningen. Etter hvert står Silje overfor vanskelige valg. Bidrar den nye informasjonen til at hun står friere? Eller får hun bare enda flere forpliktelser?
I følge Wikipedia ble den tradisjonelle synstavlen, som brukes både av leger og optikere, utviklet av den nederlandske øyelegen Herman Snellen i 1862. Tavlen er et hjelpemiddel for å måle pasientens synsskarphet. I Benedicte Alexandra Lies roman spiller en gammel synstavle en vesentlig rolle i handlingen. På selve bokomslaget er de nederste linjene i synstavlen ganske diffuse, noe som gjør dem enda vanskeligere å lese på avstand. Leseren får mye å tenke på i denne boken, som i tillegg tar for seg en situasjon de aller fleste av oss kommer i før eller siden.
LES MER:
Det kunne vært meg. Benedicte Alexandra Lie blogger om seg selv og boken
Les mer om boken Synstavle på våre nettsider
