Er det ikke bare bra at folk vil forskjellige ting? BENDER, prematur
Vi er selvsagte glade over at Calendar Girl topper bestselgerlisten denne uken, denne måneden og dette året. Personlig unner jeg også folk all den sexen de kan få. Men noen ganger tenker jeg at verden er litt rar. På forsommeren har jeg gjort et eksperiment. Jeg har lest både Calendar Girl og en annen av våre nyutgivelser, som også handler om sex. Det er den siste dette skal dreie seg mest om.
Der Calendar Girl er en skjødehund av en bok som byr på alt kvinner kan ønske seg (?), befinner Lystslott av Olav Starheimsæter seg i den andre enden av skalaen. Calendar Girl byr på ganske uproblematisk sex, ja, til og med uproblematisk prostitusjon, mens Starheimsæter viser at det ikke er mulig. Tverimot, sexavhengighet kan føre til dype rift i sjelen og i omgivelsene. Der kalenderpiken kiler deg litt, etterlater Lystslott skrubbsår.
Det er den vanlige mann og kvinne vi møter i Starheimsæters bok. De er lite glamorøse og sexen deres er strevsom. Ikke at det nødvendigvis er så uvanlig, det som skjer i boken. Det kan vi faktisk ikke vite, for dette er ting man ikke nødvendigvis forteller til alle eller svarer sant på. De hjelpeløse innleggene på Starheimsæters nettforum «Lystslott» kaster grelt lys over vanlige menneskers lengsler. Jeg merker at jeg får sympati med dem.
Hei! Vi er et par fra Vestlandet, der begge har lengre utdannelse, er i faste lærerjobber og i slutten av førtiårene. Vi likte annonsen deres, og vil gjerne bli mer kjent med dere. HERA, multiorgasmiker.
Sånn som ekteparet fra Bergen vi blir kjent med i novellen Vær flere enn én. De er på vei til Naustdal for å møte et nytt vennepar de skal ha sex med. De har truffet hverandre på «Lystslott». Det første møtet, med boller og kaffe i hagen i Naustdal, skildres med stor hverdagslighet. Det er som om man er på besøk hos en fjern kusine og hennes mann. Men sånn er det jo ikke, og sånn blir det ikke. Starheimsæter klarer å få frem hvordan sex ikke er løsrevet fra resten av livet vi lever – og at forsøk på å skille sex og liv ofte mislykkes.
Det her blir nesten som da jeg var tolv igjen. SWEET 69, orgasmiker
Eller de litt tilårskomne gutta som treffes på «Lystslott» rundt den felles interessen «80-tallsporno». Ting er ofte bedre på VHS, mer uforutsigbart med hensyn til farger, for eksempel. Men når man lar seg rive med på en «come together» rundt en Samantha Fox-kopi kan det få utilsiktede ringvirkninger. Sex er kanskje ikke så greit når den deles utenfor komfortsonen?
Lystslott er nok adskillig mer interessant og erotisk enn bestselgerkalenderen vår, egentlig. Det som taler mot den er at den beskriver vanlige hverdagsmennesker og deres sexdrift. Og at den problematiserer sex. Sex som får følger liker vi ikke å lese om, gjør vi vel? Er det ikke bedre å nøye seg med drømmen? Hvorfor liker vi å se for oss vakre Mia og hennes lepjende beilere, mens vi blir frastøtt av den fyldige og ufikse Berit som drømmer om å bli tatt hardt av mange menn? Er sex noe som bør være forbeholdt de vakre og rike? Det fine med et nettforum er at du kan være nettopp det, vakker og rik.
«Ofte er det et stort sprik mellom hvordan folk framstiller seg selv på nett og hvordan de er i virkeligheten, som er veldig interessant. Enda mer spennende blir det om man ikke bruker nettet til å vise seg fram fra sin beste side, men heller vil skjule noe. Sexforum er kanskje den ene typen nettsamfunn der folk fortsatt kommer til å være anonyme. Ikke minst er det enklere å gi seg ut for å være en annen.» Olav Starheimsæter i intervju med Anne Østgaard her på Forlagsliv.
LITT MER OM OLAV STARHEIMSÆTERS LYSTSLOTT:
Olav Starheimsæter er født i 1980. Han er oppvokst i Bergen og Sykkylven, men bor i dag i Oslo. Han er utdannet tekstforfatter og debuterer i vår med boken Lystslott, en novellesyklus som foregår på og utenfor internett. Lystslott er navnet på et sexforum, og gjennom novellene kommer vi tett på de ulike brukerne. Vi møter mennesker i jakten på sex eller andre måter å bli tilfredsstilt på, også der deres veier krysses. Felles for dem alle er at de oppsøker grensene for hvem de er, enten for å utvide disse, eller for å se om de i det hele tatt finnes.
LITT MER OM CALENDAR GIRL:
Mia Saunders trenger penger. Mye penger. Hun har ett år på seg til å betale farens spillegjeld til gangsteren som har banket opp faren hennes og fremdeles truer ham på livet. For å være nøyaktig trenger hun én million dollar. Oppdraget er enkelt. Hun skal jobbe som eksklusiv eskortepike i tolv måneder, og betale ned på gjelden underveis.
LES OGSÅ:
Møt vårens debutanter: Olav Starheimsæter. Olav Starheimsæter blir intervjuet av Anne Østgaard
HØR OGSÅ: Dramatisering av novellen Sitte sammen i gruppe.
