Det er hardt å være ekshibisjonist om vinteren. De naturlige samlingspunktene forsvinner, vi trekker inn i hvert vårt hi. Møtes vi, er det under lag på lag med superundertøy og boblejakker, som gjør det unødvendig vanskelig å komme til kjernen av hvem vi er.
Men nå er sommeren her for alvor. Og med det: En gyllen sjanse til å få vist seg frem. I parker, på uteserveringer og på stranda kryr det av fremmede som gir hverandre stjålne blikk – hele sommeren er en eneste lang «se og bli sett»-seanse.
Hurra, tenker du, og kaster av deg klærne, løper ut i parken mens du skriker: Her er jeg! Se meg! Valider meg!
Men stopp en halv! Hva er det du uttrykker? Det er selvsagt spørsmålet. Akkurat som et par smakfullt ironiske solbriller, er bøker en perfekt accessoir som kan gi subtile hint om hvilken unik, intelligent og fremstående person du er. Feil bok, og ditt nøye utstuderte image faller i grus.
Derfor kommer vi til unnsetning, som din litterære «Homsepatruljen», med en guide til hvilke bøker som får deg til å skinne i parksola i sommer. Dette er sesongens hotteste bøker: Bøker som virkelig kommuniserer ditt overlegne intellekt, din glamorøse livsstil eller dine kontrære meninger.
Husk: Det er omslaget som teller. Vis det alltid frem, og ta med jevne mellomrom blikket opp fra boka for å se hvem som legger merke til deg. Ha en snedig kommentar klar til når noen kommer bort for å komplimentere deg for bokvalget. Og du? Faller ikke boka i smak, kan du selvsagt ta av omslaget og brette det rundt … en selvhjelpsbok, eller noe sånt.
INNSIDETIPS
VÅRE PERSONLIGE FAVORITTER
Vi som jobber i forlag er heldige som er omringet av bøker hver dag. I spalten ‘Innsidetips’ plukker vi våre personlige favoritter ned fra hylla – enten de er gamle eller nye, korte eller lange, triste eller morsomme, glemte eller kjente. Du vil høre fra oss i Boktips-redaksjonen, eller fra redaktører, forfattere og andre på innsiden av bokbransjen.
Håvard Røsæg er redaktør for Boktips.no.
Eve Babitz: Late dagar, ville netter
Dette uttrykker du: Kulhet, glamour, livsbejaende holdninger
«Dette er en kjærlighetshistorie, og det beklager jeg» er setningen som åpner Eve Babitz’ Late dagar, ville netter. Leter du etter litterær glamour, let ikke lenger.
Babitz er forfatteren som i sin samtid ikke fikk anerkjennelsen hun fortjente – til det var emnene hennes for overflatiske, «kvinnelige» – men de siste årene har jo disse fått en renessanse.
Her får du historier om sex, dop, vennskap, rykter og romanser fra 70-tallets Hollywood. Virkelighetslitteratur, bare fra en virkelighet man faktisk får lyst til å være en del av. En unapologetic hyllest til det overflatiske sosiale livet, som likefullt evner å gi overflaten dybde.
Babitz har et sylskarpt blikk som ser tvers gjennom sosiale dynamikker og oppblåste personligheter. Samtidig skriver hun med en varme, humor og livsbejaende holdning som gjør at det hele ikke føles fullstendig avkledende.
Boka for deg som ikke sier nei til en fest, selv om du antakeligvis vil være den smarteste i rommet.
Marilynne Robinson: Gilead-kvartetten
Dette uttrykker du: Ettertenksomhet, klokskap, tidløshet
Det er lite ved Marilynne Robinsons Gilead-kvartett som skriker hipt: Fortellingen kretser rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i 50-tallets Midtvesten i USA.
Nettopp derfor er dette forfatteren du skal lese for å vise at du hever deg over samtidens banale diskusjoner. Det handler om Gud, om tilgivelse, synd og nestekjærlighet, men det er ikke et landsmøte i KrF, snarere en av samtidslitteraturens mest kredible stemmer, en forfatternes forfatter som stadig nevnes som Nobelpriskandidat.
Forfatterskapet hennes er stort over dammen (Obamas favorittforfatter!), men her hjemme har Robinson hittil gått relativt upåaktet hen, sett bort ifra en liten krets av kjennere.
I sommer har du sjansen til å bli en del av den eksklusive klikken. Du vil bli belønnet med en aura av ettertenksomhet, klokskap og tidløshet.
Michel Houellebecq: Holde seg i live
Dette utrykker du: Kontrære meninger, snert, nihilisme
Forfatteren som polariserer kultureliten. Her vil du garantert tiltrekke deg en og annen sarkastisk kommentar fra dine mest woke venner, men hva bryr vel du deg? Du er en fritenker!
At forfatteren har kontroversielle meninger, må man klare å heve seg over, snøfter du, før en opphetet diskusjon rundt kunsten og kunstneren utvikler seg, der navn som Hamsun og Michael Jackson aldri er langt unna.
Det er litteraturen du setter først, og når det gjelder litteratur er Houellebecq utvilsomt et kvalitetsprodukt.
Hans nyutgitte essaysamling Holde seg i live er i tillegg full av snertne one-liners som du kan dra opp i intellektuelle lag, som f.eks. «Sannheten er skandaløs. Men uten den har ingenting verdi» eller «Ikke vær redd for lykken; den finnes ikke». Mic drop!
Jamaica Kincaid: Lucy
Dette utrykker du: Wokehet, post-kolonial sensibilitet
Man kan si mye om woke-debatten. Det beste er kanskje å ikke si så mye, og heller lese seg litt opp. Da kan Jamaica Kincaid være et godt sted å starte: Ordene postkolonialisme, kjønn, seksualitet og feminisme er vel omtrent som å si Voldemort til en Jordan Peterson-fan, men det er altså nettopp disse ordene som brukes for å beskrive tematikken til Jamaica Kincaid.
Hun ble født på den lille karibiske øya Antigua, som frem til 1981 var under britisk koloniherredømme. Som 17-åring ble hun sendt til New York for å jobbe som au pair og sende penger hjem, en skjebne hun deler med hovedpersonen i boka Lucy.
Lucy er ikke bare en tydelig observatør av klasse og kolonialismens konsekvenser, men også en sterk, fri og selvstendig sjel som ikke skyr unna uforpliktende kjærlighetsforhold.
Vil du oppleves som en wokehetens vokter, en privilegie-bevisst og perspektivsøkende moderne borger – og det vil du vel – er dette boka for deg.
László Krasznahorkai: Herscht 07769
Dette utrykker du: Kunstnerisk kompromissløshet, selvdisiplin
Samtidsromanen kan være så mangt, men som regel inneholder den bokstaver, og forholder seg til visse regler for tegnsetting. Men regler er ikke for alle. Og i hvert fall ikke for deg og din kompromissløse kunstnersjel.
«Punktum er forbeholdt Gud», sier du ettertenksomt mens du myser mot sola og jekker en øl. For på gresset ved siden av deg ligger den nyeste til László Krasznahorkai, en roman bestående av én 400 sider lang setning.
Du har selvfølgelig allerede lest og sett filmatiseringen av Satantango, kultfilmen som varer i sju timer og en halv time og stort sett består av ungarske bønder i svart/hvitt.
Nobelprisfavorittens utsagn resonerer med noe i deg – hvem er vi stakkarslige, små mennesker til å sette en stopper for noe?
Du bælmer ølen og åpner en ny, mens du begynner å legge ut om det rurale Øst-Tysklands utvikling etter kommunismens fall. Vennene dine begynner å falle av, og du skjønner at de ikke har det som skal til for å lese den ungarske mesteren: Dyp konsentrasjon, selvdisiplin.
Men hva gjør vel det, når du får bevist en gang for alle hvem i gjengen som tar litteraturen og kunsten på alvor.
En debutant!
Dette uttrykker du: Tidsånd, tilhørighet, forakt for det bestående
Det er bevist av mang en kulturpersonlighet: Det gjelder å befinne seg der det skjer, når det skjer – slik at du kan fortelle om det etterpå.
Derfor synes du klassikerne er overvurdert, og går kun på konserter med musikere du kjenner. Du tar parti med underdogen. Har noe fått mainstream oppmerksomhet, er det passé. Du velger litteraturen på samme måte som du velger øl i baren: Du skal ha det smaleste, mest lokale mikrobrygget.
I hånda har du derfor en uslepen diamant, en debutant. En investering i kulturell kapital. En forfatter som du om noen år kan velge å være voldsomt forarget over, fordi vedkommende har «mistet stemmen i bytte mot kommersiell suksess», eller, hver gang noen nevner vedkommende, kan du lene deg tilbake og slippe ut et lite gjesp: «Jeg så dette komme helt siden debuten».
Her er valgene mange – fra Nadine Mackells skeive kjærlighetshistorie, via Cornelius Steinkjers Ibsen-referende Oslo-fortelling til Erling Simons anti-kunstnerroman Narsissisten, for å nevne noen.
Uansett har du vist at du ikke bare er med i tiden, du er foran den, marsjerende i bresjen for «den nye vinen».