Vi er mange som med stor forventning har sett frem til Vigdis Hjorths nå bejublede roman Er mor død. Vi fikk forfatteren til å tipse om seks andre bøker som, på ulikt vis, handler om forholdet mellom mor og barn. (Tekstene om bøkene er ved redaksjonen.)
I Er mor død møter vi Johanna som er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet hun etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.
Kjøp signert utgave av Er mor død hos Norli.no
Elsa Morante: Historien
Med andre verdenskrig som ramme gir den italienske klassikeren Historien av Elsa Morante oss portrettet av enken og lærerinnen Ida Ramundo, som blir voldtatt av en tysk soldat. Han forelsker seg i henne, men forlater henne gravid. Resultatet av voldtekten er lille Useppe, gutten som snakker med dyrene og forstår fuglenes sang.
Gutten som skal bli Idas lys gjennom krigsårene. Når bombene faller over Roma i 1943 evakueres lille Useppe sammen med storebroren og sin menneskesky mor. De kommer i kontakt med en rekke av krigens ofre: Fortapte fascister, intellektuelle, småkriminelle og vanlige storfamilier. Midt i de voksnes desperate og voldelige verden preget av angst og sult, utstråler Useppe en fundamental glede over det å være til. Historien er både en knivskarp anklageskrift mot historiens drivkrefter og en vidunderlig og nær beskrivelse av livets gang, sett fra det alminnelige menneskets perspektiv.
Peter Handke: Kravløs ulykke
Nøkterne, ærlige og dypt berørende Kravløs ulykke er et av nobelprisvinner Peter Handkes mest sentrale verk. Peter Handkes mor var en usynlig kvinne. Hele livet – som strakte seg gjennom nazitiden, krigen og etterkrigstidens konsumentøkonomi – strevde hun med å holde fasaden, bare for å komme til følgende tragiske erkjennelse: «Jeg er jo ikke menneske mer.» Kort tid etter begikk hun selvmord ved hjelp av en overdose sovepiller.
I Kravløs ulykke bestemmer sønnen seg for å skrive ned det han vet, eller det han tror han vet, om sin mors liv og død. Dette må han gjøre før den sløve apatien som fulgte meddelelsen om selvmordet, blir permanent. Språkløsheten Handke opplever i forbindelse med morens selvmord, er kjernen i denne korte, men uforglemmelige elegien.
Herta Müller: Pustegynge
I 1945 ble alle tyske menn mellom 17 og 45 år og alle tyske kvinner mellom 18 og 30 år i Romania deportert til sovjetiske arbeidsleire. Nobelprisvinner Herta Müller gir i Pustegynge stemme til en av dem, 17-årige Leopold Auberg.
Müller beskriver i sin mesterlige roman Leopolds fem år i fangeleiren. Den altoppslukende sulten og jakten på planten meldeurt, som fangene selv kunne koke. Sementen som man ikke skal sløse med, men som kan blåse bort som støv. Frostsårene og de ubrukelige treskoene, slagghaugene, lusekammene. Likene, og klærne man tar fra dem. Musikken på lørdager, og de fulle fangevokternes trussel.
Moren til Herta Müller var en av dem som ble deportert fra Romania i 1945. Hun gikk først i dekning i et jordhull i en hage, men ble avslørt da den første snøen falt og det ble umulig å skjule sporene til dem som kom med mat. En annen var Oskar Pastior, lyriker og tidligere fange, som Müller samarbeidet med mens hun skrev Pustegynge. Leopold i boka overlever og kommer tilbake. Men han snakker lite om det som har hendt. I Pustegynge kommer det fortiede til orde.
Thomas Bernhard: Et barn
I østerrikeren Thomas Bernhards femte og siste selvbiografiske roman følger vi ham i hans første syv leveår. Fra han ble født i Holland, hvor alenemoren forsørget ham i hans første leveår, til hans neste år hos bestefaren i Østerrike og Tyskland.
I boka skriver Berhard: «Når hun så meg, så hun min far, hennes elsker som hadde latt henne i stikken. I meg så hun kun alt for tydelig ham der hadde ødelagt henne, det samme ansikt, vet jeg, for jeg har tross alt en gang sett et fotografi av min far. Likheten var forbløffende. Mitt ansikt lignet ikke bare min fars, det var det samme ansikt. Den største skuffelsen i hennes liv, det største nederlag inntraff i det øyeblikk jeg kom til verden.»
Tove Ditlevsen: Gift
I erindringsromanene Barndom, Ungdom og Gift (1967-1971) er Tove Ditlevsen usedvanlig ærlig og selvutleverende, og klarer å heve private og intime opplevelser til det allmennmenneskelige. Ditlevsen forteller om sin oppvekst i en arbeiderklassefamilie i København, om sin debut og sitt gjennombrudd som forfatter, om sine mange ekteskap, om barn og om sin narkomani. Hun skildrer sin egen avhengighet: av andres aksept, av skrivingen, av kjærlighet og av rusmidlers salige strøm gjennom kroppen.
H.C.Andersen: Historien om en mor
H.C. Andersen (1805-1875) opplevde de store spenn i tilværelsen, fra barneår i fattigdom til å bli oppvartet ved hoffet i København. Hans eventyr brakte ham stor berømmelse, langt utenfor Danmarks grenser. Skriftens stilrenhet og skjønnhet gir form til temaer som berører det dypt menneskelige. Det kan være trist, bevegende og alvorlig, men ikke uten islett av håp, og troen på det sanne, det skjønne og det gode.
Historien om en mor ble første gang utgitt i 1847, og er blitt filmatisert flere ganger. Den er blant hans tristeste fortellinger, og handler om en mor som mister sitt barn, og hennes kamp mot døden.
