– Det var en del juling for min del. Det er det jeg husker best fra barndommen for det var jo så fryktelig vondt, sier Britt Karin Larsen et stykke ut i praten om hennes nyeste roman Av lys er du kommet.
Hun fortsetter.
– Først skulle bjørkekvisten hentes i skogen, så skulle den i varmt vann så det skulle svi ordentlig og deretter var det selve julinga. I løpet av den tiden hadde jeg som lite barn som oftest helt glemt hvorfor det skjedde.
Svaret kommer etter et spørsmål om hun kjenner seg igjen i, eller har opplevd noe av det samme som hovedpersonen hennes Anni i boken gjør. Anni strever seg gjennom en oppvekst i fosterhjem med altfor lite kjærlighet og mangel på trygge rammer.
– Moren min fortalte meg at jeg måtte ikke tro at noen synes vi var verdt noe. Hun følte seg nok også mindre verdt, moren min, men du kunne ikke se det utenpå. Hun begrunnet alltid julingen med at det måtte til for at jeg skulle bli et ordentlig menneske.
Moren min ga meg juling for at jeg skulle bli et ordentlig menneske. Jeg skrek jo forferdelig, så det likte hun nok ikke.
Et uekte barn
Britt Karin Larsen ble født utenfor ekteskapet. Det var ikke bare lett i en østlandsbygd på 40-tallet. Larsen vokser opp sammen med moren og besteforeldrene sine. De var av skogfinneslekt, men snakket aldri om det. For tatere og skogfinner følte seg også sett ned på.
Larsen trekker frem bestefaren, som bodde i samme hus, som en hun elsket fordi han aldri slo.
– Bestefaren min la aldri hånden på noen, han var så snill. Han var ikke misfornøyd med meg. Men den ene gangen jeg hadde lyst til å gi han en klem skjøv han meg vekk. Det var ikke noe klemming i det huset der. Jeg så aldri han og bestemoren min gi hverandre en klem.
Vakkert og behersket – med mye omsorg og varme for søkende underklassefolk, skriver Stavanger Aftenblad og gir Av lys er du kommet terningkast fem.
Sår som aldri leges
Det å vokse opp og vite seg uønsket må være ufattelig vondt. Tror du noen gang at det såret du bærer i deg kan gro?
– Det bør jo leges på et tidspunkt.. i perioder kan jeg tro at ”oj, nå har jeg lagt dette bak meg”, men så kommer det snikende tilbake ved neste korsvei, hvor du føler deg fullstendig verdiløs.
Er du sint på henne, eller har du akseptert eller forsonet deg med den oppveksten hun ga deg?
– Det var ikke vondt ment fra hennes side, det var jo også ganske vanlig med fysisk straff på den tida. Jeg bærer ikke nag, jeg forsona meg veldig med moren min da jeg selv fikk barn. Da skjønte jeg at man gjør så godt man kan, så kan det bli feil likevel, sier hun og legger til
– men det er den som betyr mest, som det er vondest å ha et vanskelig forhold til.
Den ene gangen jeg hadde lyst til å gi han en klem skjøv han meg vekk. Det var ikke noe klemming i det huset der.
Hengivelsens sårbarhet
La oss gå tilbake til romanen. Kan du fortelle litt mer om handlingen?
– Boka handler om en oppvekst hvor hovedpersonen føler seg ganske alene. Så treffer hun en hun får en voldsom hengivenhet for, og det kan også bære galt av sted, når en liten jente vil være så nær en voksen mann som mulig.
Dette er ingen selvbiografi, men man bruker jo episoder fra livet sitt.
Fattigere uten lengsel
Larsen forteller at noen konkrete hendelser i boken er ting hun selv har opplevd.
– Eksempelvis det å sitte i telefonen å ringe og ringe og ringe.. i forsøk på å finne en forsvunnen forelder du aldri har hatt et forhold til, med et behov for å kjenne, eller kanskje finne, noen røtter.
I romanen møter vi en jente som ikke vet hvorfor hun bor hos sine fosterforeldre. Hun vet ikke hvorfor moren ikke ville ha henne. I voksen alder begynner hun å lete for å få svar på spørsmålene, både for å forstå sitt eget utenforskap og for å gi sin egen datter en begynnelse.
Du problematiserer dette med lengselen etter svar. Bør man la spørsmålene ligge i fred?
– Jeg ønsker å vise at i savnet, i det du ikke vet noe om, og der du ikke har svar enda, ligger det så mange muligheter.
Hun tar en tenkepause.
– Det er knyttet stor risiko til å finne alle svar. Hvis man ikke får alle svarene er det fremdeles en mulighet igjen, så kanskje vi ikke skal frata oss selv alle mulighetene? Noe kan få lov til å stå ubesvart, som en mulighet.
En historie om barndom
Britt Karin Larsen forteller at hun var i gang med Av lys er du kommet, allerede før hun begynte på den kritikerroste serien om Skogfinnene.
– Jeg skriver ofte på flere ting samtidig. Selv om det kanskje ikke er noe man bør si høyt. Men akkurat dette stoffet hadde ligget der lenge.
Hva ønsker du å si med boken?
– Nei.. jeg vil vel bare dele en historie. Den dagen jeg ikke har mere å dele slutter jeg også å skrive. Men hvis jeg tenker etter så kanskje noen kan få en påminnelse om hvor viktig oppveksten og barndommen er? Det er viktig at barn føler de er verdt noe. At de opplever seg som verdifulle, og at de ikke er verdiløse.
Les mer om Britt Karin Larsen:
En unge under trærne – portrett med Britt Karin i anledning hennes 70 års dag
Kjøp «Av lys er du kommet» her
