Da Den danske borgerkrig 2018-2024 kom på norsk i fjor skrev VG: «Den som ikke finner noe å bli utfordret eller stimulert av i denne boken, må være grunnleggende lei av litteratur.(…)Det er en bok så velskrevet at jeg blir glad, med et refleksjonsnivå himmelhøyt over det aller meste av dagens samtidslitteratur for øvrig.» Nå er endelig Den europeiske våren her, en bok som i likhet med hans forrige skildrer en nær fremtid der verden har gjennomgått dramatiske endringer. Og det kan virke tiltalende, iallefall for eliten, men ikke overraskende går det på bekostning av samfunnet forøvrig.
Demokratiet utfordres
– Det virker som at vi har begynt å stille spørsmålstegn ved noen grunnleggende bærende prinsipper som vårt moderne samfunn har vært fundert på i 250 år. Verken demokratiet eller våre humanistiske idealer virker kompatible med de utfordringer vi står ovenfor. Vi tror heller ikke på at teknologiutviklingen kan redde oss. Og så har vi mistet troen på kunst som noe sublimt man bør strebe etter personlig og som samfunn, forklarer Colling Nielsen.
I Den europeiske våren etablerer en rekke internasjonalt anerkjente forskere og gründere et nytt samfunn for rike borgere på Lolland i Danmark. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden med de siste teknologiske nyvinninger. I denne droneovervåkede bonderomantikken flytter galleristen Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth og deres idealistiske datter, Emma og kunstneren Christian inn. Resten av landet skakes av konflikt, og flyktninger sendes til containerlagere langt vekk. Er det hit vi er på vei?
«Demokratiet er på sett og vis allerede dødt»
En fremtid uten politisk fundering
Forfatteren, som har blitt kalt Skandinavias svar på Houellebecq, tror iallefall ikke på nåtidens befolkning som en progressiv kraft i samfunnet, slik vi var i det 20. århundre.
– Kreftene som driver samfunnet fremover og forandrer det i det 21. århundre er teknologiutviklingen og kapitalforvaltningen. De er ikke fundert i politiske verdier eller ideologier. Vi som befolkning er henvist til en posisjon der vi skal forsøke å tilpasse oss og forstå det som skjer med oss og vårt samfunn. Demokratiet er på sett og vis allerede dødt. Jeg tror vi kommer til å se globaliseringen stoppe fordi den forurenser for mye og har for store sosiale og økonomiske omkostninger for Vesten. Den vil bli avløst av en regionalisme, der USA, Europa og Asia er gjensidig isolert fra hverandre.
– Er vi for lite redde for overvåkningssamfunnet?
– Ja. Overvåkningssamfunnet vil bety at statsledere og regjeringer snart vil komme i et dilemma: Skal vi lytte til idiotbefolkningene, når man egentlig ikke trenger å gjøre det?
En æra er forbi
Skal vi tro Colling Nielsen lever vi nå i avslutningen av en æra. Menneskeheten vil bli tvunget til å gjenoppfinne seg selv for å overleve.
– Vi trenger å redefinere verdiene våre gjennom en ny opplysningstid. Vi må skape en ny humanisme og omformulere verdiene det liberale demokratiet skal funderes på i en moderne verden. Vi trenger å skape en teknologiutvikling som har mennesket og miljøet i sentrum, og vi trenger et nytt mål for en utopisk streben, når vi ikke lengre tror på kunst. Problemet er at tingene endrer seg for raskt til at vi kan rekke å diskutere dem og lage nye definisjoner. Selve kategoriene forandrer seg og glir sammen på forskjellige måter. Det teknologiske og det naturlige, dyr og mennesker, kunst, teknologi og natur.
