At to så store navn som Dolly Parton og James Patterson slår seg sammen om et skriveprosjekt, er ikke hverdagskost. Men etter at de to både fant ut at de begge hadde stor tro på spiren til historien i Run, Rose, Run, og at de dessuten hadde veldig mye til felles, måtte det bli bok.
Dolly Partons romandebut er fylt av dramatikk, følelser og ambisjoner.
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
– En populærkulturell begivenhet
Klassekampen har allerede rukket å anmelde boka, og er begeistret:
«Vi snakker om en populærkulturell begivenhet: 76 år gammel, etter nærmere 60 år som høyproduktiv låtskriver, plateartist og etter hvert en av verdens høyest elskede stjerner uansett sjanger og kunstart, debuterer altså countrydronning Dolly Parton som romanforfatter med boka Run, Rose, Run, satt til countrybransjen i Nashville.»
Anmelder Bjørn Ivar Fyksen peker på at Dolly Partons motiver går igjen, også i denne boka:
«Som den genuine tradisjonsbæreren Parton er, går to av countrymusikkens aller viktigste motiver ofte igjen hos henne: de varme følelsene for hjemstedet og den vanskelige kjærligheten. […] Det interessante ved boka er ikke det litterære nivået, men den kulturelle tradisjonen den både tilhører og forteller fra, og enda viktigere: at den på forskjellige måter handler om Dolly Parton selv.»
Run, Rose, Run kan du bestille hjem her.
Kjøp Run, Rose, Run som e-bok her.
Store drømmer, farlig fortid
Run, Rose, Run er en storslagen, romantisk spenningsroman om en ung sangerinnes store drømmer, farlige fortid og mot til å ofre alt for å overleve.
AnnieLee er en kommende stjerne som synger om sin vanskelige fortid. Hun er også på rømmen. Hennes største drøm er å slå gjennom som artist i Nashville. Men det er nettopp i denne byen at fortiden truer med å innhente og ødelegge henne. Akkurat idet hun er i ferd med å gi opp, tar en av de største countrystjernene henne under sin vinger.
Sakte, men sikkert begynner AnnieLee på sin vei mot toppen, men hele tiden truer en sjalu og hevngjerrig mann i bakgrunnen.
Mye til felles
– Jeg hadde en halvferdig, men potensielt veldig god, idé til en historie om en countrysanger og foreslo for Dollys manager at kanskje Dolly og jeg kunne prøve å skrive en roman sammen, forteller James Patterson om starten på samarbeidet.
– Dolly var interessert, men ønsket å møtes – ansikt til ansikt – før hun bestemte seg. Vi trengte å snakke sammen og å bli kjent, og å finne ut om vi kunne bli gode skrivepartnere, noe jeg selvsagt var enig i.
Da de så møttes, oppdaget de hvor mye de hadde til felles.
– Vi kommer begge fra småbyer og er stolte av hvordan vi opp igjennom har formidlet historier gjennom hhv. musikk og bøker. Vi likte også begge hverandres arbeid, forteller Dolly Parton.
– Begge syntes dessuten at det var noe tiltalende med fortellingen om en ung kunstner som rømmer fra sin egen småby-fortid – det kunne bli en god bok, var vi enige om, tilføyer Patterson.
Etter møtet tok de hverandre i hånden på at de skulle skrive sammen.
– Ingen agenter eller advokater var til stede, det startet bare som et løfte mellom oss to, sier Patterson.
Satte seg tre mål
De brukte rundt et halvt år på å meisle ut scener, og beveget seg fram og tilbake mellom kapitler og notater, forteller krimforfatteren.
Dolly Parton følte på sin side at hun best kunne bidra ved å holde fast ved sin første kjærlighet, nemlig musikken.
– Jeg elsker å fortelle historier gjennom sang, og følte det var riktig å gå inn i stoffet den veien, sier Parton.
– Og det var det!, innskyter Patterson.
De to satte seg ned med flere mål for øyet – å skrive en spenningshistorie, å fullføre Partons første roman og å skape litt historie.
– Vi vet ikke om noen annen bok enn Run, Rose, Run som er blitt lansert samtidig med et album inspirert av historien i boka, sier Patterson.
– Det kan hende har vi startet en ny trend, tilføyer Parton, som er tydelig på at hun har elsket skrivesamarbeidet nesten på lik linje med det hun liker aller best, å skrive sanger.
Selvbiografiske trekk
– Dolly, er noe ved denne boken selvbiografisk? Har du trukket på egne erfaringer med det å være en singer/songwriter som kjemper i motbakke?
– Ja, jeg tror det er deler av meg i både AnnieLee og Ruthanna. Jeg kan iallfall relatere sterkt til begge de to kvinnene. Ruthanna, fordi vi begge er på samme stadium i livet, men også AnnieLee, ettersom jeg ofte har hatt det slik hun har det. Som historieforteller trekker jeg veksler på alle mine livserfaringer for å gi liv til karakterene og historien.
Nashville-kjærlighet
Nashville framstår i Run, Rose, Run autentisk og nærmest som en egen karakter. Begge forteller at flere av stedene i boka er inspirert av virkelige steder i Nashville.
Ja, for eksempel er «The Cat’s Paw», baren Ruthanna Ryder eier og hvor AnnieLee Keyes først opptrer, inspirert av Nashvilles «Bluebird Café», sier Patterson.
Nashville er en by han har elsket siden han gikk på Vanderbilt-universitetet. Og Dolly har, som kjent for mange, tilbragt mesteparten av sitt liv der.
– Jeg har bodd i Nashville siden 1964, så jeg føler jeg kjenner byen temmelig godt, påpeker hun.
Run, Rose, Run kan du bestille hjem her.
Kjøp Run, Rose, Run som e-bok her.
Bok og musikk
Som de allerede har vært inne på over, finnes det også et album med sammen navn som boka. Bok og album ble lansert samtidig.
Patterson forteller at da han fikk tilsendt Dolly Partons idéer til bokas førsteutkast, fikk han samtidig, ganske overraskende, tekstene til syv helt nye sanger. Og skrivespillelisten hans har vært full av alle hennes album, i kontinuerlig rotasjon.
– Dolly, kan vi forvente at James blir med på scenen på noen kommende konserter?
– Jeg skal gjøre mitt beste for å prøve å lokke ham opp på scenen alle de gangene han er i nærheten når jeg opptrer. Vi har allerede overraskelser på gang, så følg med.
– Kommer James til å synge?
– La oss håpe ikke det, svarer Patterson.
– Har dere noen store planer etter at bok- og albumturneen er avsluttet?
– Å få fortalt flere historier, kommer det fra Dolly Parton.
– Amen til det, tilføyer Patterson.
Intervjuet med Dolly Parton og James Patterson er gjort av forlaget Little, Brown.
Run, Rose, Run er oversatt til norsk av Linda Marie Vikaune.
Hør albumet basert på boka her:
