«Jeg tror det er fordi farskap, menns mulighet for å ta del i det jeg kaller omsorgsprivilegiet, fremdeles ikke har blitt tatt helt på alvor i arbeidet for likestilling mellom kjønnene», sier Eivind Buene om hvorfor han i Konfirmasjon har valgt å skrive om nettopp farskapets vilkår i vår tid.
– Vi er opptatt av likhet innen økonomi, kultur og politikk, men når det kommer til relasjonen mellom foreldre og barn er menn ofte avhengig av morens goodwill for å kunne skape gode relasjoner til barna. Særlig i forbindelse med samlivsbrudd, men også innenfor rammen av kjernefamilien.
Konfirmasjonstale utløser konfrontasjon
I Konfirmasjon sliter Endre med å komme i gang med konfirmasjonstalen til datteren Emma. I stedet blir han konfrontert med en fortid hvor han bare har fått se datteren noen dager av gangen.
Hva slags relasjon har han og Emma egentlig hatt i alle disse årene etter at Endre og kona Anna skilte lag og det Endre omtaler som «krigen» begynte? Hvilke muligheter har han hatt for å være pappa? Hvordan kunne moren bestemme at hun skulle ha hovedansvaret for Emma? Og hva kan han tørre å håpe på framover?
«Han skal miste henne, det er det som er jobben nå. Men hvordan kan man gi slipp på noe man aldri har hatt?» spør Endre seg selv.
– Godt om vennskap, farskap og mannsrollen
Boka har allerede rukket å få ros fra flere hold.
«Godt om vennskap, farskap og mannsrollen […] Forfatterens drøftinger av disse tingene er interessante, presise og perspektivrike», mener Stavanger Aftenblads Sigmund Jensen i sin anmeldelse.
Psykolog Frode Thuen skriver i en åpen post på Facebook om Konfirmasjon at den er «en bok for alle som er interessert i mannsrollen og ikke minst farsrollen. En usedvanlig velskrevet og klok bok, forøvrig! Noe av det beste jeg har lest på lenge.»
En dødvinkel i likestillingskampen
Thuen mener også at plottet lett kunne blitt ensidig, unyansert og forutsigbart – en bitter fars anklager mot en urimelig mor. Og på ett vis er det slik, men samtidig stiller Endre også kritiske spørsmål til seg selv.
Buene forteller at han har vært opptatt av å få fram nettopp denne kompleksiteten i tematikken. Han siterer forfatteren Rachel Cusk som i en samtale med sin eksmann gjengitt i hennes selvbiografiske bok Etterspill sier: «Det er mine barn. De tilhører meg».
– Denne følelsen av eierskap er nok mer utbredt enn vi liker å tenke på, og farskapet har havnet i en dødvinkel i likestillingskampen. Som forfatter er det selvsagt spennende å utforske slike dødvinkler, for det er klart at dette er komplekse saker. Bokens hovedperson er fullt klar over sitt eget ansvar i de vanskelige relasjonene som boken beskriver, og han forsøker å granske sine egne motiver og sin egen rolle, sier Buene.
Det viktigste av alt er tiden
Buene vil ikke gå inn i en stereotypisk forestilling om et spesifikt mannlig bånd mellom fedre og barn. Slik han forstår det er karakteren Endres behov for å gi omsorg ikke kjønnet. Han lengter bare etter å gjøre de samme tingene med datteren som det moren gjør.
– Det viktigste av alt er tiden, det å ha tid til å være sammen, ha det gøy og ha det kjedelig. Endre motsetter seg forestillingen om en pappa som kommer inn som en slags gjesteartist og gjør morsomme saker en stund for deretter å forsvinne igjen fra barnets horisont. Han vil være til stede og dele ansvaret for å skape meningsfulle dager i et barneliv.
Menn som tar vare på hverandre
Konfirmasjon dreier også om vennskap mellom menn. Endre tilbringer tid med to venner som er der for ham.
Buene forteller at han opplever at menn har lett for å gi slipp på egne relasjoner og gamle venner når man flyter med i familiedynamikken – når man blir «innbakt i familien», slik han formulerer det i boken.
– Min erfaring er at kvinner er flinkere til å ta vare på relasjonene sine. Vennskap er en svært viktig del av mitt eget liv, og jeg hadde lyst til å skrive om menn som både tar vare på hverandre og utfordrer hverandre, med utgangspunkt i tre helt ulike familiesituasjoner: en er barnløs, en er skilt, en har fire barn og en kone som gjør karriere, forteller forfatteren.
– Til sist: Hvorfor havnet du på «Konfirmasjon» som bokas tittel?
– Det korte svaret er: Jeg har en svakhet for ett-ords titler. Og konfirmasjonen er jo en viktig motor i boka. Samtidig synes jeg tittelen Konfirmasjon står godt sammen med den forrige romanen min, Oppstandelse. Selv om de to bøkene er veldig ulike, tar begge for seg relasjoner og familie, så det er kanskje en forbindelse der.
Konfirmasjon kan du bestille hjem her.
Kjøp Konfirmasjon som e-bok.
