I romanen Du husker ikke dette får vi en mors fortelling til sin nå voksne datter, om da hun forlot hennes far. Det handler om den sommeren datteren selv er for liten til å huske, om et desperat behov for å forklare og om å bære på en frykt for å miste datteren.
I sin anmeldelse av boka skrev Stavanger Aftenblad at «Meir overordna peikar Kahrs kompromisslaust på vala vi tek som påverkar barna djupt, men som gjerne vert rasjonalisert bort med forsikringar om at «vi gjorde så godt vi kunne».»
Den næreste relasjonen
– Det er mange bøker som handler om foreldre og barn. Det er ikke rart, det er jo den næreste relasjonen vi alle har, sier Emely Benedicte Kahrs når Boktips spør om hun vil gi noen bokanbefalinger.
Hun nevner både Olaug Nilssen og Lars Amund Vaage som noen av de som skriver god litteratur med en forelders blikk på barnet sitt.
– Men mitt inntrykk er likevel at de fleste bøkene som blir skrevet om dette temaet ser foreldrene fra det voksne barnets perspektiv, ikke omvendt. For eksempel Vigdis Hjorts Er mor død og Niels Frederik Dahls Mor om natten. Perspektivforskjellen er kanskje hva er det jeg kommer fra? mot hva har jeg skapt? Men blikk er så forskjellige, påpeker Kahrs.
Valget hennes falt på de fire titlene under, og hun har selv også skrevet litt om bøkene. Til sammen viser utvalget svært ulike måter barn blir betraktet av foreldrene sine på.
Kjøp Du husker ikke dette som e-bok
Virginia Woolf: Til fyret
Virginia Woolfs Mrs Ramsay i Til fyret har et kjærlig iakttagende blikk på barna sine, forskjellene mellom dem, mellom kjønnene, de ulike forventningene som er knyttet til barna på grunn av kjønnet. Romanen beskriver sommerhverdagen deres. Slik jeg oppfatter det, bruker Woolf Mrs Ramsays rolle som mor og kone – overbærende, forståelsesfull, omsorgsfull – til å opprettholde balansen i familien og til å stadfeste kontrasten til den single, frie kunstnerkvinnen Lily Briscoe, som likevel ser på Ramsey som den idylliske familien.
Uendelig kan sies om denne boken, den er ute i nynorsk oversettelse, vakkert.
Bergsveinn Birgisson: Svar på brev frå Helga
Å skrive litteratur som brev, eller ha en du-henvendelse, har blitt gjort i alle tider, men en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg, er Bergsveinn Birgissons Svar på brev frå Helga.
En rørende fortelling om den aldrende Bjarne som svarer så altfor sent på brevet fra Helga. Sårt og fullt av lidenskap, hva kunne det vært, dette livet, hva var det. Det er først når kona hans Unn er død at Bjarne kan forsøke å kjenne etter, forklare.
Tore Renberg: Tollak til Ingeborg
Bjarne i Svar på brev frå Helga fikk meg forresten til å tenke på Tollak til Ingeborg av Tore Renberg. Der er det jo en stri fars blikk på barna sine.
[Tore Renbergs bok om Tollak, den gamle stabeisen som bor oppe i dalsida som har holdt noe grusomt skjult for alle, og som nå må fortelle, ble av mange løftet fram som en av årets beste romaner da den utkom i fjor. Boka vant også bokhandlerprisen, red.anm.]
Vivian Gornick: Heftige bånd
En virkelig herlig mor og datter-bok, er Vivian Gornicks Heftige bånd. Dette er en memoarbok hvor voksen datter og aldrende mor går gatelangs i New York og snakker og minnes tiden i bygården der de bodde med alle de andre, svært fargerike kvinnene. Tittelen sier mye om hva den handler om, det er løsrivelse og uavbrytelige bånd, det er heftig.
Riktignok er memoarene skrevet av datteren, men morens blikk på datteren portretteres også gjennom deres samtaler.
