«Jentene» setter historien om Charles Manson-kulten i et feministisk lys

Da Emma Cline debuterte med romanen Jentene i 2016, løp ryktet foran henne. Forlagene bød over hverandre og journalistene stod i kø. Cline skrev usedvanlig stilsikkert til å være så ung, og fortellingen i romanen var både fascinerende og skremmende. Cline ble umiddelbart utnevnt som et litterært stjerneskudd og boka ble en bestselger både i USA og i Europa.

Akkurat nå får du Jentene av Emma Cline til kun 99,-

– Holder det hypen lover

Jentene dreier seg om miljøet rundt en av USAs mest myteomspunnede kult, nemlig den rundt massemorderen Charles Manson. I romanen setter Cline seg fore å forstå hendelser som fremstod som meningsløse og sensasjonelle tragedier i sin tid.

I 2017 kom den ut på norsk, oversatt av Trude Marstein.

Anne Merethe Prinos i Aftenposten kalte boka en «nydelig skrevet debut» som «holder det hypen lover», og påpeker at «den kjente historien om Charles Manson får en feministisk vri».

Prinos skriver videre at «Som Elena Ferrantes Napoli-bøker er dette en roman om et komplisert og farlig vennskapsforhold, effektivt komponert med en rammefortelling, der den middelaldrende Evie Boyd ser tilbake på seg selv som tenåring.»

Fascinerende vennskap

Ved romanens start er vi i 1969. Den da 14 år gamle Evie kjeder seg. Hun henger rundt i de glohete gatene i Marine County mens solen steker og ingenting skjer. Hjemme er det oppbrudd mellom foreldrene, og utenfor huset har hun ingen venner.

Når hun ser tre overlegne eldre jenter lar hun alle regler fare og oppfører seg utfordrende og pirrende. Når en av jentene, Suzanne, viser henne oppmerksomhet blir Evie fullstendig betatt og oppslukt at hun gjør hva som helst for sin nye venninne. Før hun vet ordet av det, er hun en del av en kult – styrt av en gal mann.

Med klinisk presisjon skriver Cline gjennom Evies historie om hvor kraftløs man blir ved å søke sin egen styrke hos andre, hvor skremmende lett man kan forme et åpent og ufullstendig sinn, og hvor langt en kan gå for å bli sett som et selv, å finne en identitet.

Behov for anerkjennelse

I ettertidens harde lys kan vi se tydeligere og kanskje forstå bedre, ikke bare menneskene dette handler om, men også noe i oss selv. I et intervju med sin norske redaktør Anne Fløtaker, sa Cline at behovet for å bli sett var utgangspunktet for fortellingen:

– Jeg tror det er noe dypt universelt ved ønsket om å bli sett og forstått, og det er dette behovet som er kjernen i boken. Vi går alle gjennom ungdomstiden, og selv om de færreste av oss opplever noe så ekstremt som det Evie gjør, er hennes historie et ‘i-verste-fall’ for en ganske vanlig situasjon – tenåringer ønsker å bli elsket og forstått og blir satt i en veldig sårbar posisjon når verden benytter seg av deres behov.

Forbrytelsen er jo i grunnen det minst interessante i boken

Emma Cline

Øyeblikk med dagligdags psykologisk og emosjonell vold

Forfatter Emma Cline sier hun er mer interessert i øyeblikkene som ledet alle inn i en marerittaktig kult enn selve forbrytelsen:

– Prosjektet mitt var først og fremst å skrive om den mørkeste delen av en jentes ungdomstid. Jeg grublet frem en måte å bruke elementer fra Manson-historien på, og å gjøre dem relevante for den historien jeg ville fortelle.

– Det interesserte meg hvordan enkelte forbrytelser blir holdt i live gjennom den kulturelle bevisstheten, men jeg var aldri opptatt av fakta, det var ikke bokens prosjekt.

Cline sier i intervjuet at det allerede finnes mange bøker og filmer som omhanlder de historiske faktaene rundt Manson-kulten. Hennes prosjekt var noe helt annet:

– Forbrytelsen er jo i grunnen det minst interessante i boken. Jeg er mye mer interessert i øyeblikkene med dagligdags psykologisk og emosjonell vold, det er de som er i forgrunnen i boken. Der ligger kjernen i prosjektet for meg; å undersøke volden under overflaten i en helt vanlig jenteoppvekst.

Akkurat nå får du Jentene av Emma Cline til kun 99,- på cappelendamm.no – trykk her!