«Mexico er et hardt land å være kvinne i,» konstaterer forfatter og aktivist Jennifer Clement.
Da hun skrev romanen som skulle bli hennes internasjonale gjennombrudd, var det med elleve års research på mexicanske narkokarteller i bagasjen.
En bønn for de bortførte beskriver en virkelig verden der narkobaronene er konger, og mødrene kler jentebarna som gutter for å beskytte dem mot bortføring av kartellene. I sentrum av historien står den unge jenta Ladydi Gaarcia Martínez (født samtidig med prinsesse Dianas forlovelse), som bor med moren sin i fjellene i Guerrero.
«Dette er ikke en sosiologisk avhandling, men et rop om hjelp i en verden der kvinner betyr mindre enn null,» skriver Fredrik Wandrup i Dagbladets anmeldelse av boka.
Kjøp En bønn for de bortførte her.
I kartellenes vold
I et Dagbladet-intervju i forbindelse med norgeslanseringen av boka forteller Clement hvordan kvinnene i Guerrero i Mexico graver hull i bakken for å gjemme døtrene for narkobaronene. Dette er virkeligheten Ladydi Gaarcia Martínez lever i.
Moren hennes venter forgjeves på at mannen skal komme tilbake. Ladydi og vennene hennes drømmer om en fremtid som inneholder noe mer enn bare å kunne overleve.
«Det originale er hovedpersonens stemme; full av sanselighet, detaljrikdom, spontanitet og barsk humor. […] Teksten har et enormt trøkk hele veien, en spenst og vitalitet som stammer fra innlevelse, medlidenhet og usentimental virkelighetsforståelse,» skriver Wandrup om En bønn for de bortførte.
Muligheten av et liv
Når Ladydi får tilbud om en jobb som hushjelp for en velstående familie i Acapulco, griper hun sjansen. Det blir billetten til et nytt liv, og en gryende forelskelse i en annen ansatt. Men kartellets mørke tentakler er vanskelige å slippe unna. Til tross for elendige odds, gir ikke Ladydi opp; hun kjemper og beholder håpet i en tilsynelatende håpløs situasjon.
Både The Guardian og The New York Times ga boka strålende anmeldelser; «Clement er en poet,» fastslår sistnevnte, mens The Guardian mener at:
«Hun skriver elektrisk, ikke bare på grunn av tematikken – hvem som helst kan rapportere fakta – eller fordi Clement er så sterkt på innsiden av historien ]…], men fordi hun er en fullendt stilist som sørger for at ingenting går til spille.»
En bønn for de bortførte er både et bevegende portrett av fattige kvinner i Mexico, og en uforglemmelig fortelling om vennskap, familie og en kvinne som nekter å legge seg ned og gi opp.
Litterær aktivist
Jennifer Clement vokste opp i Mexico City, og er tidligere leder i meksikanske PEN. Hun har studert litteratur og antropologi ved New York University og fransk litteratur i Paris.
Festivalsjef for Kapittel-festivalen, Espen Røsbak, omtalte Clement som en spennende litterær aktivist da hun deltok på festivalen i 2015:
– Det er en sterk bok, og det er spesielt hennes humanitære arbeid som gjøre henne til en perfekt Kapittel-gjest, uttalte han.
I fjor kom filmen basert på boka til Netflix, regissert av Tatiana Huezo. Hun mottok Un certain regard i Cannes og tre priser på filmfestivalen i San Sebastián for filmen.
Kjøp En bønn for de bortførte her.
