«Jeg hadde en opplevelse av norsk virkelighetslitteratur på 2010-tallet som veldig betydningsfull. Jeg oppfatter det fremdeles som en fin tradisjon for neste generasjon å få jobbe videre i», sier debutant Erling Simon.
Forfatteren beskriver boka Narsissisten som «virkelighetslitteratur light». Ikke fordi den nødvendigvis handler om noe som har skjedd, men fordi han vil at det han skildrer skal føles som om det er skrevet rett fra virkeligheten.
– Det kunne vært meg. Målet er at leseren skal oppleve hovedpersonens liv som ekte. Det ser jeg på som en grunnverdi i virkelighetslitteraturen, hvis man kan kalle den det, sier han.
– Generelt synes jeg det er det litterært sett mest interessante. For meg har det derfor vært naturlig å forholde seg til den generasjonen norske forfattere.
ANMELDERSKRYT
Anmelderne om «Narsissisten»
«En stilsikker debut som også er en interessant anti-kunstnerroman»
«Erling Simon (33) skriver som en heldig krysning av den unge Trude Marstein og den unge Karl Ove Knausgård. Ikke i den forstand at han har med seg den knausgårdske skammen eller den marsteinske viljen til å bore i det ubehagelige, men fordi han interesserer seg intenst for menneskelige omgangsformer»
««Narsissisten» er godt og effektivt fortalt. Alt henger pent og liksom organisk sammen. Simon har en fin prosarytme og får til alt han prøver på.»
«… en finstemt og sanselig ungdomsskildring […] På ypperlig og stilsikkert vis gjennomsyres «Narsissisten» av ung rådvillhet i møte med viktige livsvalg.»
Preben Jordal, Aftenposten
«Spør du meg er dette årets beste debut, den er morsk, alvorlig og troverdig.»
Simen Ingemundsen, Randaberg24, terningkast 6
Narsissisten kan bestilles hjem her.
Kjøp Narsissisten som e-bok her.
To brødre og en kunstutstilling
I Narsissisten møter vi den unge talentfulle bratsjisten Jim gjennom flere avgjørende perioder i livet.
Jim vokser opp med et nært forhold til broren sin, og en far som kan være svært dominerende. Faren får et gjennombrudd som kunstner med en utstilling av barndoms-fotografier av de to brødrene. Bildene og farens suksess skal komme til å påvirke familien på en måte som Jim bare kan fatte ringvirkningene av flere år senere.
– Her er det noen svært tekniske og følelsesladede scener rundt det å spille bratsj. Har du selv bakgrunn som musiker?
– Musikk er en stor del av livet mitt, enda større da jeg var yngre. Som ung utøver er det et stort press på å levere, og det kan være vanskelig å navigere i voksne personers engasjement. Fordi hovedpersonen Jim er et stort talent, er nok hans behov for å ha pålitelige voksne rundt seg enda større. Selvbildet hans er også i stor grad forbundet med hvordan han presterer. Det skaper en ambivalens. Frykten for å feile blir på et vis større enn gleden ved å lykkes. Jeg tror mange av dagens unge voksne har det litt sånn fremdeles. Selv de som kanskje objektivt sett har lykkes – særlig dem som lykkes, kanskje. Og det begrenser seg ikke til bare dem som driver med musikk.
Om forfatteren
Erling Simon
Navn og alder: Erling Simon, 32 år
Hvor kommer du fra? Trondheim
Når skjønte du at du hadde lyst til å bli forfatter? Da jeg smugskrev på ungdomsskolen.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Mine tre barn.
Hva inspirerer deg: At det er stille og rolig. Bra romankarakterer. Væromslag.
Hvor og når skriver du: Jeg skrev debutboka på et kontor som egentlig er et gjesterom i min fars gamle hus. Det var ypperlig.
Hvilken bok var din favoritt i barndommen? Mesterdetektiven Blomkvist av Astrid Lindgren
Leser nå: Jeg leser det samme om igjen: Tove Ditlevsen, Per Petterson, Cormac McCarthy
Hører på: Venter på debutskiva til Slowshift (og se dem på Pstereo i sommer).
Hva er din guilty pleasure på lesefronten: Telles Elena Ferrante?
Kan du gi oss tre boktips? Barndom, Ungdom, Gift av Ditlevsen, Jeg forbanner tidens elv av Petterson og «Grensetrilogien» av McCarthy kan leses igjen. Karoline Brændjords debut og Ocean Voungs Natthimmel med kulehól som oversetter Mathias Samuelsen gjorde en god jobb med, for å nevne noen på min egen alder.
Filosofen i litteraturen
Karakterene og situasjonene som blir skildret i boka, røper en tydelig interesse for forholdene mellom mennesker og hva som driver dem. Erling Simon er utdannet filosof, noe han forteller at antakelig har fått ham til å vurdere mer og skrive saktere.
– Innenfor filosofien tas det mange forbehold. Det smittet nok over. Før jeg studerte filosofi, skrev jeg hurtig, nå skriver jeg nok i hvert fall litt mindre hurtig. Jeg kunne for min del skrevet enda mindre hurtig. Ideen min om hva det vil si å skrive er helt klart påvirket av filosofien, sier han.
Frykten for å feile blir på et vis større enn gleden ved å lykkes.
Forbudt forbindelse
Jim i boken knytter et sterkt bånd til Natasja, en annen bratsjist. Som svært musikalsk begavede barn må de forsøke å finne fotfeste blant foreldre og musikklærere som investerer mye følelser og prestisje i de to unge menneskene.
– Siden de bruker så mye tid sammen fra de er ganske små, og i fravær av voksenpersoner som genuint involverer seg, tror jeg Natasja og Jim knytter et veldig tett bånd. De støtter hverandre utover det som begrenser seg til vennskap og forsøker å fylle rollen som hverandres involverte voksenpersoner. De gjør seg sårbare overfor hverandre. Etter hvert som deres talent legges merke til, blir det vanskelig å holde på denne forbindelsen. At de to har kunstnerisk talent legger press på relasjonen mellom dem. Den tiden de har vært bare de to, under nesen på de voksne, begynner å krympe. Da blir det også vanskeligere å holde på den omsorgen de hadde for hverandre. Forholdet deres får da en «forbudt» karakter, som jeg synes er interessant å utvikle, sier forfatteren.
– I Narsissisten finnes det flere kunstnere som når langt, og noe de har til felles er at de er villige til å såre folk de står nær på veien. Hva tror du, må man være narsissistisk for å bli en god kunstner?
– Ja, det var i alle fall det første jeg lærte på Kunstakademiet, selv om det naturligvis bare er en stereotypi. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er definitivt en sinnslidelse, en sykdom. Men den måten sykdommen beskrives på i psykiatrien er ikke ulik den måten man beskriver arketypen genial kunstner på, en innsmigrende, egosentrert person med dårlig adferdskontroll.
Men ærlig talt føler jeg meg helt sikker på at det ikke er nødvendig å være narsissist for å være en god kunstner, og det er egentlig en grunnidé i denne romanen, sier Erling Simon.
Boka Narsissisten kan du bestille hjem her.
