Beate Grimsrud døde 57 år gammel, 1. juli 2020 etter en tids sykdom. Kort tid senere ble hun den første forfatteren til å motta Brageprisen etter sin død, for romanen Jeg foreslår at vi våkner.
Grimsrud ble født i 1963 i Bærum, men bodde store deler av sitt liv på Södermalm i Stockholm. Hun skrev sine bøker både på svensk og norsk, og ble i 2010 nominert til Nordisk Råds litteraturpris både fra Norge og Sverige, for romanen En dåre fri. Samme år fikk boka både den norske kritikerprisen og Sveriges Radios Romanpris.
Hennes siste bok, Jeg foreslår at vi våkner, fikk samstemt hyllest av kritikerne. Anmelderne i både VG, Dagbladet og Adresseavisen ga boka terningkast 6, og superlativene haglet. Kritikkene kan oppsummeres med Turid Larsens konklusjon i Dagsavisen: «Bedre kan det knapt bli».
Her er fem høydepunkter fra Beate Grimsruds rike forfatterskap.
Jeg foreslår at vi våkner
Årets bok, Jeg foreslår at vi våkner, er et nytt hovedverk i Beate Grimsruds forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor. De svenske anmelderne var henrykte i høst, og nå er altså alle de norske like fra seg av begeistring.
Hovedpersonen i Jeg foreslår at vi våkner heter Vilde Berg. Hun står midt i livet, og hun har alt hun behøver. Men plutselig en dag flyr en hvit konvolutt gjennom lufta og inn i brevsprekken hennes. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp-ned på tilværelsen – hun er blitt alvorlig syk. Livsglade og nysgjerrige Vilde har alltid stilt spørsmål til seg selv og verden, og hun har aldri tatt svarene for gitt.
Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da? Nå erfarer hun tiden som både knapp og utstrakt – hvor lenge må hun vente på svar, håp og bedring? Må hun skynde seg og bruke tiden godt?
Å smyge forbi en øks
For romanen Å smyge forbi en øks (1998) ble Beate Grimsrud nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige, og romanen vant Sveriges Radios Romanpris.
Det er en tragisk og ustyrlig morsom roman på samme tid. En original families indre liv er tegnet med varme og dyp innsikt, og skildringen av Lydia føyer seg inn i rekken av de sterke jenteportrettene i litteraturen.
Familien Larsen består av mor og far og syv søsken. Lydia, som er midt i søskenflokken, er den som forteller. Alt er sett gjennom jentungens og den gryende tenåringens øyne. Dette er en betagende roman om det å vokse opp i en familie som ikke er som andre familier.
En dåre fri
En dåre fri (2010) er den første og eneste boken som samtidig har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris både fra Norge og Sverige. Mange mener at det også var grunnen til at Grimsrud ikke fikk prisen, fordi verken Norge eller Sverige da kunne stemme på den i juryen.
Med sitt magiske lysende språk åpner Beate Grimsrud døren til en fascinerende og dramatisk verden. Det er en gripende roman om et menneskes kamp mellom styrke og skjørhet.
En dåre fri er historien om Eli og stemmene hun har levd med hele livet. I barndommen dukker Espen, Erik og Emil opp, og i voksen alder, den stilige og dekadente kunstnerprinsen Eugen. Stemmene har i stor grad dominert hennes liv, hindret hennes livsutfoldelse og noen ganger drevet henne ut i psykosen. Eli er forfatter og selv om kunstneren noen ganger har gavn av stemmene, trenger Eli hjelp for å makte hverdagen og retten til å bestemme i eget liv.
Evighetsbarna
Evighetsbarna ble lansert på svensk våren 2015 til strålende anmeldelser. For eksempel konkluderte Catrine Krøger i Dagbladet: «Beate Grimsrud viser igjen hvor suveren hun er».
Evighetsbarna er en fremstilling om fire unge voksne: Siri, André, Louise og Tomas. De prøver å forstå hva det innebærer å være voksne og kastes mellom sterk samhørighet og stor ensomhet i forholdet til andre. Det hele utspiller seg gjennom en vinter og en vår på Södermalm i Stockholm.
Beate Grimsrud utvider fortellingens grenser med sin blanding av realisme, poesi, humor og filosoferende alvor.
Søvnens lekkasje
Jeg-personen i Beate Grimsruds roman Søvnens lekkasje (2007) er forfatter: «Jeg er forfatter. Det er ikke noe yrke. Det er et liv.»
Også denne romanen fikk unison anmelder-hyllest både i Sverige og Norge. Her hjemme vant den P2-lytternes pris som beste skjønnlitterære bok. Nina Lekander skrev bl.a. «Morsommere enn dette blir det faktisk sjeldent i livet eller litteraturen».
Romanen åpner med et teaterbesøk, en forestilling med akrobatikk og forvandlingsnummer. Dette blir begynnelsen på en lang natt for forfatteren. Allerede under pausen og på veien hjem, hender det merkelige ting. Den kvinnelige hovedpersonen møter en av sine egne romanfigurer og en forvirret streng teoretiker. Denne siste er en matematikkforsker som blir en gjennomgangsfigur i romanen med sine mildt sagt oppsiktsvekkende teorier om virkelighetens natur.
I løpet av natten treffer hun også Sisyfos, Raskolnikov fra Dosjevskijs Forbrytelse og straff, og den navnløse hovedpersonen fra Hamsuns Sult. Alle stiller de spørsmål fra sin egen tid til vår, lager rot og blander seg i hennes liv.
