I Morgenbladet fra 18. september 2020 deler litteratursosiolog Cecilie Naper funn fra sin undersøkelse av norsk bokbransje de siste ti årene. Den tydelige tendensen er at bokhandelens innsnevring av utvalg bøker i stor grad påvirker det norske folks lesevaner. Mens vi i 1992-93 kjøpte og lånte 16 prisbelønte bøker i et utvalg på 25, har tallet sunket til fem i 2019. Av de fem er samtlige norske bøker.
Det er jo ganske stusselig. For å kjapt motvirke den dårlige følelsen har vi funnet frem fem oversatte kvalitets-pocket som har mottatt både priser og strålende kritikker. Bruk høstferien på å dykke inn i Sayaka Muratas snodige, japanske kioskverden, Goliarda Sapienzas gledeskunster eller Agota Kristofs gripende og urovekkende krigsunivers.
Sayaka Murata, Døgnåpent
Døgnåpent er 7/11-versjonen av Madame Bovary, som John Freeman i Literary Hub formulerte det. Sayaka Muratas bok om døgnkioskansatte Keiko har blitt en internasjonal litterær sensasjon som har solgt nær én million eksemplarer. Med letthet og språklig eleganse skildrer Murata den spesielle atmosfæren i en 24/7-kiosk i verdensmetropolen Tokyo.
Som Stavanger Aftenblad skriver: «(…) en bok som både morer og overrasker.» Keiko elsker jobben sin, men rundt henne maser familie og venner på at det er på tide å skaffe seg en ordentlig jobb… En stor beslutning presser seg fram. Døgnåpent er både en kjærlighetshistorie og et originalt blikk på moderne arbeidskultur og det sosiale presset vi alle utsettes for fra omgivelsene.
Agota Kristof, Tvillingenes dagbok og Beviset
Har du ennå ikke plukket opp Agota Kristofs gjenoppdagede moderne klassiker-trilogi? Kristofs debutroman Tvillingenes dagbok ble skrevet for mer enn tretti år siden, men oppleves ytterst relevant for vår samtid.
Med forbløffende enkelthet skildrer Kristof tvillingene Claus og Lucas’ oppvekst hos en slem bestemor i et krigsherjet land. «Kristofs roman er gripende i ordets rette forstand – den levner deg ikke med en tåre i øyekroken, men med følelsen av å ha lest noe urovekkende om hva mennesket er i stand til (…),» skrev Carina Elisabeth Beddari i Morgenbladets anmeldelse.
Til tross for tungt tema sluker du denne på et par timer, og rekker fint å sette tennene i oppfølgeren, Beviset. Her fortsetter og utvider Kristof sitt helt spesielle litterære univers, «som setter menneskelige begreper om godt eller ondt på spill» (T.E. Hverven, Klassekampen). Etter tvillingbrorens forsvinning over grensen er Lucas alene, forvirret og fra-revet en del av seg selv. Han forsøker å gjøre det gode i et land der det onde har tatt styringen, og der menneskene slåss med traumene etter krigen. Det eneste som vitner om livet med broren, er historiene som er nedskrevet i den store skriveboken.
Siste bind i trilogien, Den tredje løgnen, kom ut sommer. Les mer om den her.
Goliarda Sapienza, Gledens kunst
Goliarda Sapienzas Gledens kunst ble skrevet over en periode på ni år, fra 1967 til 1976. Da forfatteren døde i 1996, hadde hun ikke publisert noe på ti år. Ingen italienske forlag ville ta i det som skulle bli hennes mest kjente verk, på grunn av dets «usømmelighet». Manuskriptet ble liggende i skuffen i flere tiår før det ble hentet frem og gitt ut som en «glemt klassiker» i Italia og Frankrike i 2005–2006.
I boka følger vi den sicilianske kvinnen Modesta fra hun blir født i året 1900. Med sin sterke personlighet utfordrer hun samtidens moralitet. Modesta vokser opp i fattige kår, men skjønner tidlig at hun er eslet for noe stort. Ved hjelp av ynde og intelligens greier hun å gifte seg med en aristokrat uten å gå på akkord med sine innerste verdier.
Gledens kunst er det 20. århundrets mektige historie fortalt gjennom blikket til en helt usedvanlig kvinne.
Fred Uhlman, Forsoningen
Forsoningen av Fred Uhlman kom ut i 1971, men ble først virkelig lagt merke til noen år senere da Arthur Koestler utropte den til «et lite mesterverk». Det er en bok om vennskap og den påvirkning det utsettes for av omgivelsene.
«Han kom inn i mitt liv i februar 1932 og forlot det aldri siden.» Slik begynner denne lille perlen av en roman.
Klokken tre en grå, mørk, tysk vinterettermiddag forstyrres roen i klasserommet av at en ny gutt begynner i klassen. 16-åringe Hans er fascinert av den aristokratiske nykommeren, Konradin, og innen kort tid blir de venner. Det blir et dypt vennskap der de deler interesser, lange samtaler og turer på fjellet. Men guttene lever i et omskiftelig Tyskland. Den mørke politiske utviklingen rammer hard og slår sprekker i vennskapet – mot begges vilje.
