Med 2020 trygt bak oss er det på tide å oppsummere årets høydepunkter på bokfronten. Med nesten 7 % økning i allmennmarkedet i tredje kvartal (ifølge Forleggerforeningens kvartalsrapport) var det et godt år for den gode gamle boka. Men hvilke var årets beste bøker i 2020? Vi har samlet 13 titler som både fikk leserne til å dra kortet og anmelderne til å juble.
Roy Jacobsen, Bare en mor
«Poetisk, virtuost, varmt og vakkert» konstaterte VG. De tre første bøkene om Ingrid fra Barrøy er lest av over en halv million nordmenn. Fjerdeboka Bare en mor har fått den samme varme mottakelsen av leserne og kritikerne – terningkast 6 i både VG, Stavanger Aftenblad og Nettavisen sier sitt. Bare en mor er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid, med en usedvanlig kvinne i hovedrollen.
Harald Stanghelle, Kongen forteller
Det kan ikke være noen tvil: Nordmenn elsker kongen sin. Harald Stanghelles intervjubok om Kong Harald V har ligget helt i toppen av boklista den siste tiden. I Kongen forteller gir kongen oss sitt unike blikk på Norge, og snakker om forandringene som har funnet sted gjennom hans år som prins, kronprins og konge. Landet vårt har i løpet av noen tiår gjennomgått en enorm utvikling. I boka deler kongen sine tanker rundt både historien og dagens Norge, og berører tema som miljøvern, religion, likestilling, Forsvaret, idrett, familie og 22. juli-tragedien.
VG skrev i sin 5er-anmeldelse at boka «får frem den ekte varmen og medmenneskeligheten som mer enn noe har preget Harald den femtes kongsgjerning. (…) Legg til en solid dose humor og humør, samt en smittende sportsinteresse, og du får selve essensen av den majestetiske personligheten vi alle kjenner.»
Beate Grimsrud, Jeg foreslår at vi våkner
Fjorårets vinner av Brageprisen levde ikke lenge nok til å motta den. Sommeren 2020 gikk Beate Grimsrud bort, og etterlot seg et hull i nordisk litteraturverden. Jeg foreslår at vi våkner omtales som et hovedverk i hennes briliante forfatterskap, og fikk fire terningkast 6-anmeldelser og like strålende mottakelse i Sverige da den utkom. «En av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært lenge», skrev Sindre Hovdenakk i VG.
I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor. Livsglade og nysgjerrige Vilde Berg står midt i livet da hun får beskjeden om at hun er blitt alvorlig syk. Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da?
Barack Obama, Et lovet land
Vi kunne ikke være mer enige med The New York Times, som kåret denne til en av årets ti aller beste bøker. Barack Obamas presidentmemoarer, Et lovet land, er en forfriskende reflektert, aktuell og uhyre velskrevet bok. Mursteinen på rundt 800 sider er på mange måter et unikt historisk dokument som tar deg med på innsiden av Det ovale kontor før, under og etter noen av vår tids viktigste beslutninger har blitt tatt.
Obama, som var forfatter før han ble politiker, vet i tillegg å løfte den ofte tørre memoarsjangeren til noe levende, nært og svært personlig. Aldri før har vi kommet nærmere hvordan det er å være Verdens Mektigste Person – og etter å ha blitt nummen av den siste fire årenes rablende Twitter-meldinger, er det utrolig hvor befriende det er å lese en politiker som faktisk kan skrive.
Lucinda Riley, Solsøsteren
Lucinda Riley har vært bestselgerdronning i en årrekke, 2020 skulle bli året hvor hun også ble kritikeryndling. Solsøsteren, hennes sjette bok i den storslåtte serien De syv søstre, var den aller mest solgte boka Norge i 2020, uansett sjanger og utgivelsesår. Riley danket dermed ut både kongen og Nesbø. I boka følger vi vakre Electra i jakten på sine røtter, på en reise fra Manhattans hektiske atmosfære til kolonitidens Afrika på 1930-tallet. Den syvende boka i serien, Den savnede søsteren, får verdenslansering i mai – gled dere!
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
«Herre jemini, Tore!» skrev VG og gav Tollak til Ingeborg en 6’er, mens Nettavisen kalte den «Høstens sterkeste roman». Både kritikere, lesere og bokhandlere har gjennom høsten som var uttrykt enorm begeistring for Renbergs sterke roman, sistnevnte kåret den sågar til årets beste ved å gi den Bokhandlerprisen. Stabeisen Tollak har holdt noe grusomt skjult for alle. Nå må han fortelle. Helt klart en av årets beste bøker i 2020.
Vigdis Hjorth, Er mor død
Vigdis Hjorth fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med suksessen Arv og miljø. Med Er mor død har hun vist at hun igjen kan overgå seg selv. Boka er blitt hyllet av lesere og kritikere, ble nominert til Brageprisen og flere av anmelderne har påpekt at den er hennes beste til nå. I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. «Et morsoppgjør det slår gnister av. […] Dypt rystende, brutalt ærlig, klokt tenkt. Nordisk råds litteraturpris burde være selvskreven i år», skrev Dagbladet og trillet en sekser.
Lars Mytting, Hekneveven
Hekneveven var blant fjorårets aller mest solgte bøker. Lars Myttings oppfølger til bestselgeren Søsterklokkene har blitt «et overflødighetshorn av en roman», ifølge VG. I denne storslåtte historiske romanen blir presten Kai Schweigaard besatt av å finne den såkalte Hekneveven – et verk vevet av de myteomspunne søstrene fra Søsterklokkene. Det er historie, overtro, mystikk og enkeltskjebner i skjønn forening, og Mytting syr det hele sammen på imponerende vis. Som VG skriver: «Det er fortellerkunst fra øverste hylle!»
Linn Skåber, Til de voksne
Å være voksen betyr å slippe ungdomstidens kaos og stå støtt i seg selv. Men vet vi egentlig hvem vi er, og greier vi å beholde gleden over og nysgjerrigheten på livet?
Det undersøker Linn Skåber i varme og morsomme Til de voksne, oppfølgeren til suksessboka Til ungdommen. Også denne er nydelig illustrert av Lisa Aisato, og både VG og Dagbladet ga boka terningkast 5. Skåber bruker egne og andres erfaringer til å skrive fiktive monologer – små historier – der hun forsøker å si noe om den voksne delen av livet. Hun skriver om rynker og treningshysteri, om ensomhet, lyst og begjær, store og små bekymringer, samlivsbrudd, kjærlighet og lukter vi aldri glemmer.
Gulraiz Sharif, Hør her’a!
Hør her’a var bokhøstens kanskje største sensasjon, og ble et enormt gjennombrudd både her til lands og internasjonalt for Gulraiz Sharif. Den ene begeistrede anmeldelsen etter den andre trillet inn, og boka ble nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen – ikke hverdagskost for en debutant. Denne oppsiktsvekkende romanen om Mahmoud på snart 16 fra Oslo sprenger alle rammer og kan kanskje best oppsummeres med konklusjonen til Nora Steenberg i Bok365: «Norge trenger kanskje covid-vaksine, men bokbransjen trengte denne vitaminsprøyta fra Gulraiz Sharif.».
Sigmund Løvåsen, Kjell Aukrust
Kjell Aukrust både fanget og formet den norske folkesjelen med sine mange figurer og fortellinger. Når vi i fjor markerte 100-årsjubileet for han fødsel, var det på høy tid at den første biografien om multigeniet fra Alvdal ble utgitt (vel å merke ikke den første som har blitt skrevet).
Biograf Sigmund Løvåsen har skrevet et svært mangefassetert og fargerikt portrett av Norges kanskje morsomste forfatter, som også hadde sine mørkere sider og Aukrusts egen selvfremstilling blir behørlig utfordret i boka der du også finner «flere av de beste setningene skrevet i norsk sakprosa i 2020», ifølge NRKs anmelder.
Edvard Hoem, Felemakaren
Edvard Hoems siste tilskudd til sin familiekrønike, Felemakeren, ble av mange omtalt som en av fjorårets vakreste fortellinger. Felemaker Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782, og ble sendt ut i krigen for å delta i slaget på Københavns Red i 1801. Der ble han tatt som krigsfange på et britisk fangeskip i fem år. Der møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt.
Med terningkast fem i VG, sekser i Nettavisen. Var med på Klassekampen og NRKs lister over årets beste bøker i 2020. Nettavisen ga boka en sekser, og skriver: «Høstens vakreste! Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk. Høstens vakreste roman rett og slett»
Aftenposten: «Det er en fryd å lese en slik forfatter. Setningene er gjennomarbeidet, glassklare alle som en. Han skriver klart som en fjellbekk … Det blir nesten litt tafatt å si at Hoem har skrevet en rik roman, men han har altså det»
Tore Rem, Olav V
Om du sitter lettere forvirret igjen etter diskusjonene rundt NRKs Atlantic Crossing, skal du vite at kongebiograf Tore Rem har sysakene i orden i det første bindet av hans store og detaljerte biografiverk om Kong Olav V.
Rem er den første biograf til å få tilgang på kong Olav Vs personlige arkiver ved Slottet og resultatet har høstet strålende kritikker av anmelderne – blant annet i Morgenbladet som mener boka «viser hvor langt den norske biografien har kommet».
17. januar er det 30 år siden «Folkekongen» døde – for de neste generasjonene er det kanskje denne biografien som vil definere hans ettermæle.
