Rannveig Fern Leite Molven debuterte i 2012 med romanen Ordet for hva jeg er nå finnes ikke, og har siden høstet gode anmeldelser for alle bøkene hun skriver. Nå er nummer fire her. Duelyktene er en roman om sorg og minner, om kjærlighet og vennskap, om hvordan mennesker snakker sammen, og om hva død og tap betyr. Dag og Tids Ingvild Bræin skriver om boka: «Eg er forundra og glad og klokare etter å ha lese denne romanen, og som kritikar er eg litt sett ut, fordi eg må gå omvegar for å skildre kvalitetane i han. Eg kan berre sette dykk på sporet. Det er litt som om eg blei spurd: ‘Kvifor var romanen så god?’, og eg svarte: ‘You had to be there.’»
En modig forfatter
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Er veldig glad i Ingeborg Arvolas bøker, og likte også novellesamlingen Plutselige Varmegrader skikkelig godt. Hun er en modig forfatter, og en vet aldri hvor en havner når en begynner på en av hennes fortellinger.
– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?
– Oi, hjelp. Nei, hva gjør man da. Skal man velge en liten og kort bok, og håpe at livet snart er over? Tror jeg går for en samling greske tragedier, de kan leses om igjen og tolkes på nytt, iallfall i det nær uendelige.
– Hvor liker du best å lese?
– I sengen, eller på et tog.
– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?
– Det var nok ikke den første voksenboka jeg leste, men den jeg kan huske som gjorde mest inntrykk, var nok Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera.
Rannveig Fern Leite Molvens bokliste
– Jeg kan gjerne nevne fem bøker som har vært og er viktige for meg, men det er også mange, mange andre som kunne tas med her. Og vanskelig å si hva folk burde lese, det avhenger av så mye. En bok kan også være feil på ett tidspunkt, og treffe helt en annen gang. Men prøver meg med disse:
Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. En fabelaktig roman, som også er en prequel til Jane Eyre, og gir andre og nye perspektiver på karakterene i den romanen. Samtidig er den i seg selv en svært vakker bok, og en uvanlig oppvekstskildring og kjærlighetshistorie.
The Cat Inside av William Bourroghs. En liten selvbiografisk bok som omhandler katter, forfatterens relasjoner til ulike katter han har levd sammen med, og andre betraktninger om livet og verden. Ikke for sarte hundefolk.
Trollvinter av Tove Jansson. Er glad i alle bøkene hennes, men Trollvinter er den jeg leser igjen og igjen, gjerne hver høst. Den bor på nattbordet her i huset. Elsker skildringen av det lille mummitrollet som opplever noe helt uten om det vanlige, vinteren, og alt det skumle og farlige han må takle.
Oryx & Crake av Margaret Atwood. Både en fin bok om tre ulike personers oppvekst, og en opprivende dystopisk skildring. Som vanlig er Atwood skarp og morsom, og denne boken har et stort overskudd av fantasi, samtidig som den kjennes nær, og speiler vår samtid.
The Road av Cormac McCarthy. Nok en dystopi, men som bærer et skimrende håp i seg, i alt det ytterst håpløse. McCarthy skriver så nakent og vondt, og beskrivelsen av forholdet mellom far og sønn i denne romanen er en av de fineste jeg har lest.
Ulven og Woolf
– Har du et favorittdikt?
– Vanskelig å nevne ett dikt, men er veldig glad i Tor Ulven. Han åpnet mye opp for meg, og jeg leser fortsatt diktene hans.
– Tidenes beste bok?
– Igjen vanskelig å trekke fram én bok, men Anna Karenina er iallfall høyt på min liste. Det samme er Wuthering Heights, og The Great Gatsby, dessuten alt av Virgina Woolf.
