Ellen Emmerentze Jervell jobbet mange år som korrespondent for The Wall Street Journal, før hun sa opp for å starte et nytt liv som forfatter. Debutboka Fjellfolk, som kom i 2018, fikk imponerende anmeldelser og ble nominert til Osloprisen. Nå er Bra kunst om menn her, en bok Universitas omtalte som «… en svært tankevekkende og tidvis befriende provoserende roman.»
Glemte bøker fra i fjor
Hva skal du lese i sommer?
– I sommer skal jeg lese bøkene jeg glemte igjen på hytta i fjor. Jeg mener å huske at det er Peter Englunds Poltava, Lars Noréns Filosofiens natt og Stewart Jeffries Grand Hotel Abyss: The lives of the Frankfurt School. Jeg skal også ta med meg Ocean Vuongs På jorda er vi glimtvis vakre, Peter Handkes Det store fallet og Tone Hødnebøs samlede dikt.
Skriver du om sommeren?
– Jeg forskanser meg størsteparten av juni og juli i en 200 år gammel tømmerhytte på en øy i Telemark hvor vi har nedlagt forbud mot all teknologi, så der skriver jeg primært notater i uleselig håndskrift på papirbiter jeg finner rundt omkring i huset. En av nøkkelscene i Bra kunst om menn skrev jeg på baksiden av poengarket til kortspillet Flush.
Trollvinter og Goethes «Röslein»
Beste leseminne fra sommerferien?
– Den nest siste sommeren moren min levde, leste hun Trollvinter av Tove Jansson for meg på hytta før jeg sovnet.
Et bra sommerdikt?
– Jeg er ikke sikker på hva som utgjør et «sommerdikt», men jeg kan et dikt om en rose! Som syvåring lærte jeg Goethes «Röslein» på skolen i Tyskland, noe først og fremst mine foreldre fikk glede av. De pleide be meg fremføre det i middagsselskaper, stående på en stol i stuen. Jeg har ikke lært meg flere dikt siden, dessverre, men jeg planlegger å bli en som deklamerer poesi i tide og utide.
Ellen Emmerentze Jervells sommerbokliste
– I mange år spiste jeg Lollipop om vinteren i håp om å fremkalle følelsen av sommerferie. Det fungerte ikke spesielt bra; jeg ble først og fremst kald. Imidlertid kjenner jeg ennå en dragning mot kontrasterende opplevelser. Derav disse tipsene:
For den på by- og shoppingferie: Les Mads Rages Miklastaur om unggutten Emmanuel den yngre som vokser opp i bygda Tysnes med en abnorm… penis! Det høres tullete ut, og det er det også, men først og fremst er Miklastaur en nåtids-saga om Vestlandsliv og utenforskap og misunnelse. Rages språk er dessuten usedvanlig vakkert og verdt en lesning i seg selv.
For den som helst leser tykke romaner i skyggen: Tora Sanden Døskelands Behold meg er en nydelig liten samling prosadikt om å være kjæreste, om å være datter, om epletrær og poding og alt det skjøre som fins i livet. Hvert eneste av Døskelands ord er valgt med omhu – dette er tekster som tåler å leses langsomt og mange, mange ganger.
For den voksne på kompis- eller venninnetur: Les Ingvild Schades Bergverket, skrevet ut av hodet på en 14-årig gutt med høyfrekvent assosiasjons- og tankevirksomhet. Schade er trolig den mest lekne unge romanforfatteren vi har her i landet; å lese tekstene hennes er som å ramle ned i et alternativt leksikon på en tilfeldig side og så hoppe frem og tilbake – og samtidig innse at du elsker det.
For den som regner med å tilbringe sommeren på mobilen: Den italienske forfatteren Italo Calvino døde i 1985, rett før han skulle holde foredragsserien «Six memos for the next millennium» på Harvard-universitetet i USA. Foredragsnotatene hans ble gitt ut som bok noen år senere, og jeg mener å tro at Calvinos tanker om hva som vil utgjøre god litteratur i fremtiden, er like aktuelle nå som de må ha vært da de ble skrevet. I tekstene trekker han paralleller mellom klassiske drama og mytologi, surrealisme, tegneserier, sansning og anekdoter fra eget liv – dette er med andre ord en anbefaling til alle som lengter etter å tenke større tanker.
For den på friluftsferie med høyt aktivitetsnivå: Les Ragnhild Eskelands Føling om å være et ungt menneske med diabetes type 1. Eskeland beskriver på en sår og sint og poetisk ettertenksom måte hvordan det er å leve med og slåss mot en kronisk sykdom som ikke tillater å la seg ignorere.
