Gabriel Tallent klarte det alle debutanter drømmer om da hans første bok Min eneste elskede kom ut i USA i 2017. Boka fikk enestående kritikker, lå flere uker på New York Times’ bestselgerliste og har solgt i over 100 000 innbundne eksemplarer. Det så han overhodet ikke komme.
Måtte skrive en ærlig bok
– Jeg trodde jeg skrev en bok som kom til å bli liggende i en skuff, eller bli utgitt i veldig liten skala. Men jeg følte at jeg måtte skrive en ærlig bok, og en bok jeg var stolt av, selv om den kanskje ikke kom til å bli lest av så mange.
Min eneste elskede forteller historien om fjorten år gamle Turtle, som lever et røft og isolert liv i Nord-Californias skoger. Vi følger henne når hun forsøker å løsrive seg fra en karismatisk, men plaget far som misbruker henne.
– Turtle var opprinnelig en liten den av et stort, idédrevet miljøepos inspirert av James Thomsons The Seasons. Men jeg begynte å føle at det var feil at hun skulle være en sidekarakter i en mannsdominert roman, når hennes vanskelige situasjon var den viktigste. I USA har barnevernet dokumentert 63 000 barn hvert år som offer for seksuelt misbruk. En av ni jenter og en av 53 gutter lider under seksuell vold. Åtti prosent av overgriperne er foreldre. Jeg følte at jeg kunne gjøre denne unge kvinnen umiddelbart gjenkjennelig som et medmenneske i nød, sier Gabriel Tallent.
Vil fjerne skam rundt overgrepshistorier
– Hva vil du at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
– Min eneste elskede er en historie om å gjøre motstand, en historie om en ung kvinne på jakt etter styrke til å kjempe imot når det å kjempe ikke føles mulig. Men historier om overlevelse kan være vanskelige å fortelle. De er ubehagelige, og overlevelse i seg selv kan virke skamfullt. Det er overbevisende grunner til å ikke inkludere de mørkeste og hardeste øyeblikkene. Men jeg har kjent mennesker med tøffe liv. Og jeg følte at å ta de verste øyeblikkene ut av boka ville være å si at noen liv er så vanskelige at de ikke kan bli fortalt om. Jeg ville si noe annet enn det: at Turtles opplevelse ikke er skamfull, at Turtle ikke er historien sin. Jeg ville at uskyldigheten og verdigheten hennes skulle skinne ut fra sidene, ut fra det grunnelggende moralske mørket i omstendighetene hennes. Det er hva jeg vil at leseren skal se.
Leser hver kveld
– Hvordan finner du tid til å lese i en travel, teknologisk hverdag?
– For meg er det best å ikke prøve å holde tritt med kaoset. Jeg hører på NPR mens jeg lager frokost og unngår å lese nyheter resten av dagen. Jeg skriver om morgenen og setter av tid for lesing om kvelden. Det er alltid enkelt når jeg leser noe jeg elsker. Og det, føler jeg, er nøkkelen: å lese bøker jeg føler noe for. Men du har rett, det er ikke tid til alt. Derimot føler jeg at for meg, i denne angstfylte og splittende tiden vi lever i, er lesing, tålmodighet og sakte, bevisst overveielse viktigere enn noen gang. Eller kanskje akkurat så viktig som det alltid har vært.
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Annie Ernaux’ A Woman’s Story. En glitrende, hjerteknusende bok som hele tiden driver deg videre på sin stillferdige måte. Før det, Jude the Obscure. Jeg har lest mye Thomas Hardy i det siste. Og så har jeg lest veldig mange bøker i research-sammenheng, men de utgjør ikke gode anbefalinger.
Min eneste elskede av Gabriel Tallent er i salg nå.
