Husker du den absurde og mørke NRK-serien Kampen for tilværelsen? Som raskt fikk kultstatus og lenge har vært vanskelig å få sett noe sted?
I høst er trekløveret som sto bak suksessen ute med romanen Gutta på skauen, om den ikke fullt så kjente motstandsgjengen Thorvald-gruppa. Også denne historien kommer snart som tv-serie på NRK.
– Vi tar for oss mye av hverdagslivet i motstandskampen. Det var jo hverdagene det var flest av, aksjonene var få. Så boka handler kanskje like mye om hytteliv og et slags kollektiv som det handler om selve krigen, da. For krigen foregår jo uansett hva du gjør, og ofte andre steder enn i Nordmarka, forteller Per Schreiner.
Se hele intervjuet fra Boktips LIVE i videoen over.
Annonse i Motstandsnytt
Sammen med medforfatterne Erlend Loe og Bjørn Olaf Johannessen høster han mye humring fra Boktips LIVE-publikummet.
Erlend Loe forklarer hvordan det hele starter: Vi befinner oss altså i Oslo under krigens utbrudd i 1940. Thorvald har forbitret stått og sett tyskerne marsjere opp Karl Johan. Tanken om en motstandsgruppe skyter fart idet Thorvald og kona Erna, som etter en lengre, dårlig periode i ekteskapet, begynner å gå i terapi.
– Terapeuten er tysk, uten at det er noe stort poeng. Hun unnskylder seg også litt med at hennes landsmenn finner på så mye dumt. Først én krig, og så enda en, liksom. Men så blir de iallfall enige om at det kanskje hadde vært hensiktsmessig å ha litt avstand i forholdet. Det resulterer i at Thorvald setter inn en annonse i Motstandsnytt (den største illegale avisen, red.anm.), bill.mrk. «Motstand». Han intervjuer en håndfull folk og plukker ut dem han mener er adekvate til å bli med ut i marka, forteller Loe.
Erna begynner også med litt motstandsarbeid, fra sjokoladefabrikken Freia, der hun jobber.
– Det finnes et parti med illegale Lohengrin-sjokolader som sirkulerer i Oslo. Erna står bak disse, som har et H7-merke på seg, sier Bjørn Olaf Johannessen.
Erlend Loe innskyter:
– Vi har skrevet TV-serien og boka Gutta på skauen parallelt, og i serien har vi også en episode hvor Erna bedriver motstandsarbeid sammen med en venninne. De skal henge opp karikaturer av tyske politikere, blant annet. Denne episoden heter «Karikaturstriden», og samtalen går mye i «er det for krenkende? Vi vil være slemme, men ikke for slemme» osv.
Kjøp Gutta på skauen som e-bok
Eurytmi og tyske skiver
Gutta på skauen byr på mange litt pussige episoder, blant annet er det en hvor motstandsgjengen ender med å ta en tysk soldat som krigsfange, selv om det ikke egentlig var intensjonen.
– En av dem støter på en tysker som er ute i Nordmarka fordi han liker naturen. Han tar ham med seg. Eller, de tar ham til fange, og får beskjed fra London om at de må skyte ham, siden han er unterstormführer, forteller Per Schreiner.
Problemet er at krigsfangen er så hyggelig. Det viser seg at han er en steinerskolelærer fra Münster, så de lærer mye av ham.
– Det er jo mye i tysk kultur de setter pris på. Han lærer dem blant annet eurytmi og å bake «tyske skiver», som man for øvrig også finner oppskriften på inne i boka. De er altså hyggelige folk og gode nordmenn, samtidig som krigens virkelighet er litt for brutal. De prøver å manøvrere seg igjennom det uten å skade noen, helst, forklarer Schreiner.
Flat struktur
Sabotasjeaksjoner vokser ikke akkurat på trær, og når de en sjelden gang får beskjed fra London om at de kan få utføre en aksjon, finner de fort på unnskyldninger som at hytta må fikses på.
– Altså, det er jo ikke unnskyldninger. Det er mye å tenke på når man bor sammen på en hytte. Thorvald er en god sosialdemokrat, han er veldig opptatt av å ta vare på folkene sine og gjøre ting i riktig rekkefølge. Når det oppstår splid eller problemer på hytta, vil han gjerne ta hånd om det før de aksjonerer. Så det hender en gang iblant at de utsetter aksjoner, påpeker Johannessen.
– Ja, og så har de en ganske flat struktur som gjør at det ofte er vanskelig å få med seg flertallet, man utsetter ting siden det er vanskelig å bli helt enige, sier Schreiner, før Loe utdyper:
– Det er f.eks. veldig usikkert at den gruppa egentlig het Thorvald-gruppa, siden han synes det er litt for mye å fronte. London foreslår andre navn, bl.a. dyrenavn, som de kan bruke, men de klarer liksom ikke helt..
Johannessen oppsummerer:
– Det er antakelig også grunnen til at gruppa er blitt glemt, siden de ikke hadde noe egentlig navn.
Tuller med heltebildene
Så hva er det egentlig forfattertrekløveret vil oppnå med å tulle med de store heltebildene fra krigen?
– Vi har jo sagt til oss selv noen ganger at det vi gjør er å leke med den norske fortellingen om krigen, for den har vært ganske massiv, heltemessig, sier Erlend Loe og fortsetter:
– Og hvis man ser på de filmene som lages, så er det jo i ferd med å bli komisk der hvor virkeligheten ikke er gloriøs nok. Så vi tillater oss å leke litt med de ekstremt godt etablerte bildene, noe som burde ha blitt gjort for lenge siden, men som har vært vanskelig.
De har ikke bekymret seg så mye for reaksjoner fra heltenes etterlatte, slik vi har sett eksempler på i samfunnsdebatten tidligere.
– Vi hadde egentlig håpet på mer bråk. Det har vært litt for stille foreløpig, sier Johannessen og peker på at selv om de ikke selv levde under krigen, så har de vokst opp med den, og må derfor også ha lov til å tulle med dem.
– Det har vel kanskje ikke gått en dag uten at vi har hørt om krigen på en eller annen måte. Hver julaften var det fem bøker til onkel Arne om krigen, og det stod blendingsgardiner på loftet. Så på sett og vis er det også vår krig.
Mannen før og nå
Og hva sier de til de kritikerne som synes at Gutta på skauen overhodet ikke er morsom?
– Det er utrolig vanskelig å diskutere med noen som ikke synes morsomme ting er morsomme, konstaterer Loe.
– Samtidig er jo boka også mer enn det – den er i tillegg filosofisk og poetisk og har en del andre kvaliteter. Den er ikke bare gapskrattende morsom, påpeker Johannessen.
– Ja, vi tegner et ganske sympatisk bilde av disse mennene. Selv om de ikke fikk gjort så mye, ser vi ikke ned på dem, der er jo gode gutter. Så på en måte er det fine mannsportretter. Som kanskje handler like mye om menn i dag. Vi har hatt som utgangspunkt at de antakelig var mennesker på den tiden òg, eller iallfall lignet litt på oss, sier Schreiner.
TV-serien kan du se på NRK fra rundt påske, forhåpentlig blir premieren 9. april.
– Vi har sett seks ikke helt ferdigklippede episoder av ti. Den blir superfin, fastslår Johannessen.
