Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun først ble refusert. Men da det endelig løsnet, gikk Guzel Jakhina (f. 1977) fra å være ukjent til å bli Russlands store nye forfatternavn nær sagt over natten.
I Zulejkha åpner øynene forteller hun om en kvinne som lever et nærmest middelaldersk liv i en tatarisk landsby nær Volga. Men da kommunistene ankommer landsbyen og forlanger at alle bønder skal bli med i det nye kollektivbruket, snus tilværelsen på hodet.
Ektemannen motsetter seg og blir skutt, mens Zulejkha plasseres i en krøttervogn med kurs for Sibir. Det hun ikke vet, er at hun er gravid – og skal føde en sønn den første iskalde natten på sitt nye hjemsted, en fangeleir ved bredden av elven Angara.
– «Zulejkha åpner øynene» er en uvanlig helstøpt debutroman, skriver VG i sin anmeldelse av boken. De kliner til med terningkast 6, og sammenligner Jakhinas roman med store russiske romanforfattere som Pasternak og Solzjenitsyn. Også Stavanger Aftenblads anmelder er meget begeistret og skriver: «Den får en ekte sekser, gitt av glede som belønning for glede. Den er en vakker og varm bok, og jeg tror nok du vil kose deg med den også.»
– En spyttklyse
Romaner med handling fra leirene i Sibir er på langt nær nytt i russisk litteratur. Men i Zulejkha åpner øynene er hovedpersonen for én gangs skyld en kvinne, som attpåtil tilhører en minoritet.
Fortellingen om Zulejkha vakte enorm begeistring hos russiske lesere, som sendte boka til topps på både bokhandlenes salgslister og bibliotekenes utlånslister. Litteraturkritikerne ga Jakhina landets viktigste litteraturpris, «Den store boka».
Men i andre deler av det russiske samfunnet har ikke mottakelsen vært like overstrømmende.
Da en TV-serie basert på romanen hadde premiere i 2020, krevde både politikere og religiøse ledere at serien måtte stoppes. Partiet Russlands kommunister kalte Zulejkha åpner øynene «en spyttklyse i øynene på det russiske folket», ettersom den «skitnet til den sovjetiske historien».
Lederen for Russiske muslimers åndelige forsamling mente serien fornærmet følelsene til troende muslimer, og rettet en offisiell klage til statlig TV.
ZULEJKHA ÅPNER ØYNENE
TRE GRUNNER TIL Å LESE
- Det 20. århundres dramatiske historie fortalt fra perspektivet til en uvanlig kvinne.
- En fortelling om umulig kjærlighet, om harde livsbetingelser som forener to ensomme sjeler.
- Den mest leste og debatterte debuten i Russland fra 2010-tallet.
Passer for deg som likte: Det åttende livet av Nino Haratischwili.
Boka Zulejkha åpner øynene kan du bestille hjem her.
– Skjønnmaler og svartmaler
Først og fremst er det gjengivelsen av historiske hendelser som har skapt debatt, akkurat som med NRK-serien Atlantic Crossing høsten 2020. De norske serieskaperne ble beskyldt for å overdrive kronprinsesse Märthas politiske rolle under andre verdenskrig.
Jakhina er på sin side blitt anklaget både for å skjønnmale og å svartmale historien.
Selv sier hun at det hun primært ville skrive om, var Zulejkhas personlige drama, den forvandlingen hun gjennomgår fra livet i landsbyen til den nye tilværelsen i Sibir, der hun med tiden blir et høyt skattet medlem av fangeleirens jegertropp.
Men ved å ta for seg tvangskollektivisering og fangeleirer i Sibir har Jakhina trampet rett inn i den mest omstridte perioden i nyere russisk historie: Stalintiden.
Den vanskelige stalintiden
Perioden da Josif Stalin var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (1930–1953) var preget av tvangsmessig kollektivisering og industrialisering, terror og undertrykkelse. Under den såkalte «Store terroren» i 1937–1938 ble 1,4 millioner sovjetiske borgere dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet». Om lag halvparten av disse ble henrettet, den andre halvparten sendt i leir.
Dagens russiske myndigheter dysser bevisst ned stalintidens forbrytelser, og legger i stedet vekt på at Stalin ledet landet da Sovjetunionen stoppet Hitler-Tyskland.
Russlands eldste ikke-statlige organisasjon, Memorial, har siden slutten av 1970-tallet jobbet for å dokumentere stalintidens overgrep. Memorial ble ved årsskiftet 2021–2022 tvunget til å nedlegge virksomheten. Under rettssaken hevdet statsadvokaten at Memorial prøvde å lage «et falskt bilde av Sovjetunionen som en terrorstat». I stedet for å skamme seg over den sovjetiske historien burde dagens russere være stolte over den ærefulle historien.
Inspirert av bestemoren
Jakhina brukte selv Memorials arkiver til å finne øyenvitneskildringer fra mennesker som ble deportert. Den viktigste inspirasjonskilden var likevel hennes egen bestemor. Bestemoren var syv år gammel da hun i 1930 ble sendt til Sibir i leir sammen med resten av familien. Hun fikk komme tilbake først 16 år senere, som voksen kvinne i 1946.
Til sine kritikere har Jakhina svart at hun som skjønnlitterær forfatter har rett til å blande fiksjonelle og faktiske elementer. Det samme sa skaperne av Atlantic Crossing. En viktig forskjell er likevel at Jakhina og forlaget aldri har hevdet noen annet enn at boka er en roman – mens Atlantic Crossing ble markedsført som «en utrolig og sann historie».
Zulejkha åpner øynene er det siste tiårets mest leste og diskuterte debut i Russland. Den har vunnet priser også i flere av de 39 landene der den er kommet ut i oversettelse. Den norske oversettelsen er ved Marit Bjerkeng, og boka kommer også med et etterord av Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.
Boka Zulejka åpner øynene kan du bestille hjem her.
