Når bekjente har spurt hva Helene Alice Nortvedt skriver bok om, har hun svart «en bil».
– Iblant, når jeg ikke orker å forklare eller snakke om boka, har det vært en enkel måte å slippe unna et vanskelig spørsmål på. Selv om folk ser litt rart på meg, ler Nortvedt.
… en interessant og original debut.
Maia Nielsen, Klassekampen
For debutromanen Røde fare handler så klart om mer enn en bil. Den handler om Evy, som er 27 år og bor i en leilighet i en by, og har jobb og spiser mat og går ut og drikker – men venter og savner mye.
Det har hun alltid gjort. Og noe trekker henne tilbake til årene da hun var et barn på vei til å bli ungdom, da morens forhold til stefaren Rune gikk i stykker.
Evy har ikke sett Rune på femten år, men hun vet hvor han bor, og noen ganger går hun dit og ser at det er lys i vinduene. En dag tar hun kontakt med Rune. Det blir ikke slik hun har sett for seg. Eller, hva har hun egentlig sett for seg?
Litt lost
– Jeg har hatt en slags idé om boka i mange år og jobbet med den like lenge. Så det har tatt tid. Men det er riktigere å si at jeg har tatt meg tid – for jeg har latt meg selv skrive sakte og prøve ut ulike retninger. Det har vært en veldig organisk og intuitiv prosess. Jeg har fulgt Evy rundt i gatene, gjennom ulike scener og situasjoner, forteller debutanten.
Evy lever et nokså voksent liv, men hun er likevel ikke helt voksen. Hun sitter fast i et savn etter noe, noe som holder henne tilbake.
– Den følelsen av å være litt lost, og å balansere på kanten av ett eller annet, av livet eller dagene, tror jeg mange kjenner til, sier Helene Alice Nortvedt.
Om forfatteren
Helene Alice Nortvedt
Navn og alder: Helene Alice Nortvedt, født i 1990
Hvor kommer du fra? Oslo
Når skjønte du at du hadde lyst til å bli forfatter? Jeg tror jeg var rundt 17 da jeg sa det høyt første gang.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Naturen, musikk, datteren og samboeren min.
Hva inspirerer deg? Musikk og merkelige tilfeldigheter.
Hvor og når skriver du? Kan egentlig skrive over alt, men stort sett blir det hjemme, ved kjøkken- eller stuebordet. Om morgenen funker best.
Hvilken bok var din favoritt i barndommen? Den første jeg tenker på er Bittesmåene av Roald Dahl.
Leser nå: Antiken, debutromanen til min tidligere klassekamerat, svenske Hanna Johansson.
Hører på: Fleetwood Mac, alltid.
Kan du gi oss tre boktips? (kan være både gamle og nye titler): Jenny av Sigrid Undset, Antiken av Hanna Johansson, Brorskapet av Anne Bitsch.
Hva er din guilty pleasure på lesefronten? Kanskje litt sånne selvhjelpsaktige bøker? Om å bekjempe sin indre kritiker, for eksempel.
Steforeldrenes rolle
Selv om Røde fare altså ikke handler om en bil, var utgangspunktet for idéen bilen, den røde BMW-en som kalles «Røde fare».
For Evy har minner og bilder fra en barndom hun lengter tilbake til. Den røde bilen tilhørte stefaren Rune. Rune med håret i en bølge bakover som hun kunne se som en lysende flekk på sjøen når han var ute og vindsurfet. Slik ser minnene ut når Evy henter dem fram. Rune var der og fungerte som forelder i hennes kanskje viktigste barndomsår.
Men hva forsto hun egentlig den gangen? Hva var det som skjedde?
– Barn ser og opplever de voksnes relasjoner utspille seg, men de kan ikke helt forstå dem. Når det blir slutt mellom foreldre, eller mellom en forelder og en steforelder – som har kommet inn og gjort et inntrykk og så blir borte – forstår man kanskje ikke som barn eller veldig ung hva som skjedde. Jeg ville blant annet skrive om et slikt forhold, om forholdet mellom barn og steforeldre, forteller forfatteren.
Barn ser og opplever de voksnes relasjoner utspille seg, men de kan ikke helt forstå dem.
Helene Alice Nortvedt
Røde fare kan bestilles hjem her.
Kjøp Røde fare som e-bok her.
Forfatterstudier
Etter å ha studert tekst på Westerdahls, begynte Nortvedt høsten 2020 på forfatterstudiet Konstnärligt masterprogram i litterär gestaltning, et toårig masterprogram ved Gøteborgs Universitet.
– Jeg brukte de to årene med pandemi og lockdown på å jobbe med først og fremst denne boka, men også andre prosjekter. Jeg satt jo og skrev alene, men fikk også muligheten til å inngå i et skrive- og lesefellesskap. På studiet leste vi hverandre kritisk og godt, og det var veldig viktig og lærerikt, sier debutanten.
Det siste året har hun også jobbet med redaktøren sin på Cappelen Damm, noe som satte fart på prosessen mot et ferdig manus.
– På en måte litt trist
– Nå er altså Røde fare klar for leserne der ute. Hva føler du egentlig nå?
– Haha, mye! Det er spennende. Og på en måte litt trist. Denne boka har vært med meg i mange år. Jeg har skrevet i leilighetene der jeg har bodd, tidlige morgener og sene kvelder, den har vært en del av hverdagen min. Den har vært med meg på reise. Og nå er den ferdig. Det er rart.
– Samtidig er det jo dette jeg vil. Jeg kommer alltid tilbake til skrivingen, og jeg vil jo aller helst at prosjektene jeg begynner på skal få en slutt, fastslår Helene Alice Nortvedt.