Henrik H. Langeland: – Familietragediene har det med å gå i arv, som familiekapitalen

Maktkamper, svik og arvens kraft. Året er 1908 og vi kommer rett inn i dramatikken og den avgjørende kjærlighetshistorien mens skipsrederarving Herman Lauritzens 18-årsdag feires på familieresidensen Amaliebø, et av Tønsbergs mest fornemme hjem.

Det var en hendelse noen år tilbake som gjorde at Henrik H. Langeland plutselig satt på fortellergull.

– For omtrent fire år siden ble jeg kontaktet av noen personer med unik kjennskap til det indre livet i et av landets mektigste skipsredermiljøer, forteller han. 

– Dette var en enestående anledning til å få innblikk i en verden som ellers er utilgjengelig for de aller fleste.

Ja, for hvem vil vel ikke vite mer om hva som foregår bak de velståendes lukkede fasader? 

Arvingens lodd

På 18-årsdagen arver hovedkarakteren Herman Lauritzen i Makten og æren makten i farens velrenommerte Tønsberg-rederi. Før han kan overta som seniorsjef, må han imidlertid gå i lære i utlandet. Broren Alf skal sendes til sjøs mot sin vilje, mens lillesøsteren Mathilde forsvinner under dramatiske omstendigheter under bursdagsfeiringen. 

Først flere år senere, mye forsinket på grunn av både tuberkulose og en verdenskrig som herjer, vender Herman hjem til et rederi i ruiner og en pakt brutt av det som var hans hemmelige forlovede, Julie.

Fra å ha vært en varm og humørfylt tenåring framstår Herman etter hvert kjølig, hevngjerrig og beregnende og tyr til like kløktige som nådeløse metoder for å gjenreise firmaet og familiens ære. Med de uopprettelige konsekvenser det får.

– Herman arver et enormt ansvar, forklarer forfatteren. 

– Kampen for å være seg det ansvaret verdig, gjør ham til et annet menneske. Han hardner. Herman blir, for å bruke hans egen formulering i et øyeblikks selvransakelse, «gammeltestamentlig”. For ham blir livet øye for øye, tann for tann. Han vender aldri lenger det andre kinnet til. Men selv for Herman finnes det nåde. Om ikke helt ennå.

Bestill Makten og æren hjem i postkassa her.
Kjøp Makten og æren som e-bok her.

Far og sønn-forholdet

På spørsmål om han har en favorittscene i boka, svarer Langeland at åpningsscenen var den som traff ham først. 

– Altså scenen der Herman og onkel Frikk snakker sammen på kontoret på Amaliebø mens de venter på at bursdagsmiddagen skal bli servert, og Herman forteller om hvordan han misforstod noe under farens begravelse da han var barn. Særlig liker jeg onkel Frikks reaksjon mot slutten av 18-årsdagen. Den oppsummerer i grunnen hele bokens tema.

Selv for Herman finnes det nåde. Om ikke helt ennå.

Henrik H. Langeland om sin hovedkarakter i Makten og æren.

Detaljrikdom

Detaljnivået i Makten og æren antyder store mengder research. Som f.eks. VGs Guri Hjeltnes nevner i sin anmeldelse: 

«Langeland har gjort omfattende research i overklassens jålete spisevaner. Det er en svir å lese om forretten «potage à la tortue», om vanskene kjøkkenet på Amaliebø har med et dusin spill levende havskilpadder fra Bretagne […] Eller når han beskriver alt strevet med å lage ønskedesserten familien har fra Italia, en «ice-cream» som man bare kan få til sommerstid med å ha store isblokker i et ishus.»

Og Dagbladets Cathrine Krøger skriver:

«Selv nøt jeg hver side, muligens også fordi min oldefar og hans bror var blant smårederne i Tønsberg på den tida, og jeg gjenkjenner ikke bare mange av navnene, men også min bestemors fortellinger om de store festene.»

Langeland påpeker at det er mange måter å skape en opplevelse av autensitet på.

– Mye handler om å lese mye om tiden dette foregår i, om alt fra politikk og samfunn til klesstiler og tekniske innretninger. Jeg bruker ofte gamle kart for å være så sikker som mulig på at det geografiske stemmer. Og når det gjelder navnevalg, bruker jeg tid på å finne realistiske navn, både fornavn og etternavn. Selv om de kan virke utdaterte i dag. Det samme gjelder språkbruk.

Bestill Makten og æren hjem i postkassa her.
Kjøp Makten og æren som e-bok her.

Avgjørende del av norsk historie

– Gitt shippingens viktige rolle for samfunnsutviklingen, kan man se Makten og æren som en del av fortellingen om Norge?

– De store skipsrederfamiliene kommer man ganske enkelt ikke utenom når historien om Norge skal fortelles, påpeker Langeland.

Han forteller videre hvordan kyst- og skipsnæringen har vært avgjørende for utviklingen av det vi kan kalle Det moderne Norge. Selv om bonderomantikken fremdeles stod høyt i kurs i perioden boken utspiller seg i, er Norge først og fremst en kystnasjon. Og Norge er, og har lenge vært, blant verdens absolutt ledende shippingnasjoner. 

– Det finnes knapt den etnisk norske nordmannen som ikke har en farfar eller oldefar som dro til sjøs.

Makten og æren belyser også hvilke slagsider både rikdommen og klassesamfunnet hadde, mer generelt, i tillegg til velstandsvekst og kvinnefrigjøring, sider ved samfunnet som alle har gjennomgått en avgjørende endring fram mot det Norge vi kjenner i dag, understreker forfatteren.

Fortsettelsen

– Hva håper du at leserne sitter igjen med etter å ha lest?

– Glede, fornøyelse, tankefullhet og en opplevelse av å ha fått et innblikk i noe de ikke kjente så godt til fra før av. 

– Boka åpner med en epigraf av Tolstoj: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte». Kan du røpe noe om hvordan lykken eller ulykken vil følge Lauritzen-familien fremover?

– Det skal jeg vokte meg vel for, men jeg kan da avsløre såpass som at det ikke akkurat blir noen dans på roser i de neste bindene heller. Familietragediene går i arv, som familiekapitalen. Tidene endres, til dels radikalt, men menneskenes grunnleggende væremåter har det med å gjenta seg. På godt og vondt. Jeg gleder meg i hvert fall til fortsettelsen!

Bestill Makten og æren hjem i postkassa her.
Kjøp Makten og æren som e-bok her.