«Året 2022 endte ikke bra for min del», skriver Michel Houellebecq i det som kanskje er hans aller mest virkelighetsnære utgivelse til nå.
Noen måneder i livet mitt er en memoarbok på drøyt 100 sider som tar oss med på innsiden av det mange vil huske som en turbulent periode i Houellebecqs liv for et drøyt år siden.
«Usaklig, eklektisk og til tider veldig underholdende», er Knut Hoems dom over boka og gir Houellebecq terningkast 5 i hans anmeldelse for NRK.
I en blanding av dagboknotater og essayistikk får vi servert radbrekkende karakteristikker av tidligere samarbeidspartnere og hittil ukjente detaljer rundt pornofilminnspillingen som nok en gang gjorde at Houellebecqs ansikt fylte avisforsider verden rundt i fjor.
Boka Noen måneder i livet mitt kan du bestille hjem her.
Anmeldt for hatytringer
Et kjapt tilbakeblikk: I november 2022 publiseres et intervju med den franske stjerneforfatteren Michel Houellebecq som skulle sende sjokkbølger gjennom kultureliten. Den allerede kontroversielle forfatteren er beryktet for sine frittalende utsagn om alt fra sin egen mor til islam, men denne gangen var sitatene kanskje mer graverende enn ellers.
Utsagn der forfatteren går langt i å beskylde muslimer for økt kriminalitet i Frankrike, og samtidig spår fremtidige voldelige angrep mot franske muslimer, gjorde at Houellebecq ble anmeldt for hatytringer.
Forfatteren har siden beklaget. Han bruker starten av boka på å nyansere utsagnene han mener er basert på slurv og misforståelser: «Slik jeg ser det, ble det ikke egentlig noen debatt om viktige verdispørsmål, det var snarere bare en ny vri på den evinnelige kjeklingen min med muslimene».
Porno til besvær
Like etter kunne vi lese nok en oppsiktsvekkende overskrift: «Michel Houellebecq pornodebuterer». Det som kunne høres ut som en spøk, ble bekreftet av skjermdumper som viser den på den tiden 66 år gamle forfatteren i bar overkropp med en sigarett i hånda, liggende i en hotellseng ved siden av en 22 år gammel filosofistudent fra kunstnerkollektivet KIRAC.
Nok en gang begynte mediene å lure: Hva holdt han på med nå? Hadde det rablet totalt for ham? Var dette en performance eller utspekulert PR-stunt?
Snart ble det imidlertid klart at omstendighetene rundt Houellebecqs rolle og samtykke til pornodistribusjonen var høyst omdiskuterte.
Purka, Kalkunen og Kakerlakken
Ett år og to rettssaker senere, har Houellebecq en høne å plukke med sine tidligere samarbeidspartnere, i bokform.
På sitt eksentriske og til tider svært morsomme vis, forsvarer Houellebecq seg selv, mens han stort sett fordømmer alle rundt seg.
Forfatteren sparer på lite, hverken på pikante detaljer eller nådeløse karakteristikker av personene som utgjør det smått absurde pornokomplekset. Hans med-pornoskuespillere får tilnavnet Purka og Kalkunen, mens regissør og produsent blir omtalt som Kakerlakken.
Boka kan leses som et anklageskrift mot aktørene som Houellebecq mente lurte ham inn i dramaet på uklare premisser.
Den nederlandske regissøren hadde, ifølge Houellebecq, fristet med «lokkemat i form av forskjellige unge kvinner som var bosatt i Amsterdam, ihuga lesere av bøkene mine, alle med ønske om seksuelt samkvem med meg».
Stikk i strid med det jeg trodde, var ikke Onlyfans et gratis nettsted
Michel Houellebecq, Noen måneder i livet mitt
Kritisk til OnlyFans’ betalingsløsning
Det hele skulle vise seg å ikke være fullt så enkelt.
«Det seksuelle samkvemmet fant altså sted, det varte en to timers tid og ble filmet av Kakerlakken. Det ble en kortvarig glede», skriver Houellebecq.
For det er når han innser at videoen skal legges ut på Onlyfans, et nettsted der pornografiske innholdsskapere kan ta betalt for innholdet sitt, at Houellebecq setter seg på bakbena.
«Stikk i strid med det jeg trodde, var ikke Onlyfans et gratis nettsted. De som abonnerte på en konto, måtte betale regelmessig for å få tilgang til de nye erotiske videoene hennes. Det var noe ved denne måten det fungerte på, som bød meg sterkt imot», skriver han i sin nye bok.
Som å bli «behandlet som et dyr i et naturprogram»
Houellebecq har også tidligere i sitt forfatterskap beskjeftiget seg med porno – ja, hans verker blir av noen kritikere beskrevet som nettopp «pornografiske». Det frie markedets inntog i relasjoner og seksualitet er gjengangstemaer hos forfatteren, som selv gjentatte ganger har beskrevet seg selv som et ulykkelig barn av 1960-tallets frie seksualitet og oppdragelse.
Når kritikere bebreider Houellebecq for å «kritisere dekadensen i Vesten og spille inn en pornofilm samtidig», forsvarer forfatteren seg med: «Jeg har ofte nok sagt at vår tids moralske forfall ikke har noe med sex å gjøre, at pornografi i seg selv er uskyldig underholdning osv.»
I Noen måneder i livet mitt utdyper han sitt eget moralske og estetiske forhold til pornografi, et syn som altså gjorde at han etter hvert brøt med KIRAC med den begrunnelsen at deres «oppfatninger av kunstnerisk virke var radikale motsetninger».
Samtidig påstår han at han skrev under på kontrakten påvirket av både alkohol og kraftige doser av angstfordrivende piller.
Like deler selvbebreidende som bebreidende, angrer Houellebecq bittert. «Jeg hadde hatt min andel polemikker i offentligheten, at jeg var kvinnehater og fascist var opplest og vedtatt, men privatlivet mitt hadde til da vært relativt forskånet», skriver han.
Han beskriver følelsen som å bli «behandlet som et dyr i et naturprogram», og sammenligner seg selv med et voldtektsoffer: «Ved tanken på at disse bildene kunne bli vist offentlig mot min vilje, følte jeg for første gang noe som forekom meg å være beslektet med det som kvinnelige voldtektsofre beskriver».
[…] at jeg var kvinnehater og fascist var opplest og vedtatt
Michel Houellebecq, Noen måneder i livet mitt
Ute av varmen
I fjor utkom den norske oversettelsen av Houellebecqs ungdomsmanifest, Holde seg i live, en samling tekster som peker frem mot forfatterskapet som skulle komme.
I den forbindelse omtalte vi forfatteren som «kritikerrost, kontroversiell og aldri politisk korrekt – han er forfatteren venstresiden hater å elske, gående rundt og rundt i en svingdør ved inngangen til det gode selskap.»
Han balanserer med andre ord på knivseggen mellom å være godtatt og utfryst av det litterære etablissementet. Med hendelsene dette året ble han definitivt nærmere ute enn inne.
Om denne boka vil gjenreise hans tapte posisjon, er nok tvilsomt. Men med Noen måneder i livet mitt får vi bevitne et moralsk, juridisk, personlig og kunstnerisk drama omkring en av våre aller største forfattere, omtrent mens det utspiller seg i sanntid.
Dette er et kort, polemisk og til tider humoristisk forsvarsskrift fra en forfatter som her viser seg både kritisk og selvkritisk, nådeløs og sårbar.
Boka Noen måneder i livet mitt kan du bestille hjem her.
